enda deiligere, oppklarende godt

Kjære Oslo Sporveier.

Dette er kanskje en noget uvanlig forespørsel, den handler verken om tbanetider eller trikkesjåfører. Den handler snarere om estetikk.

Det har seg slik at min gode venn Sondre og jeg ofte har stått på Stortinget tbanestasjon. Jeg er usikker på om flere av tbanestasjonene i Oslo ser likedan ut, men Stortinget har iallefall et fasjonabelt fargekart på veggene og en morsom utsmykning. Jeg tenker da på veggene som er formet som fargerike sirupsnipper. Men det er også formet små "bokser" på veggene. Veggene er ikke helt flate, om dere forstår meg. De står delvis ut i vinkler. Jeg og min venn har diskutert dette mang en gang fordi vi aldri kan bli enige - Er det slik at disse "boksene" er laget med en bevisst hensikt for at folk skal kunne stå "inni" dem og lene seg mot kantene (dette er nødvendigvis mer behagelig om vi sammenligner med en helt flat, vanlig vegg. Det er også plass til to stk personer med gjennomsnittlig norsk størrelse i boksen, noe som vil være utmerket for kjærestepar), eller er veggene og fargene på Stortinget tbanestasjon rett og slett bare laget av estetiske grunner, altså mer "tilfeldig"? Jeg håper på en positiv og rask tilbakemelding og et klart svar på mitt spørsmål, da dette har vært grunnlag for mang en diskusjon mellom meg om min gode venn.

Takk for det gode arbeidet dere gjør. Dere kommer (omtrent alltid) i tide.

Med ønske om en god jul,
Åsne Gotehus

Hei Åsne Gotehus, og beklager sent svar. Etter hva jeg har klart å finne ut er dette kun av estetiske årsaker.

Vennlig hilsen Sporveiens kundesenter

H. Tovset, kundekonsulent

Kort og greit. Det er godt ikke alle trenger å utbrodere like mye som meg.Vel, svaret fikk jeg iallefall, og det gjorde godt.

deilig oppklarende

Kjære Norsk Språkråd.

Jeg har i en liten periode i den senere tid tenkt litt mer enn vanlig over et godt innarbeidet uttrykk i vårt norske ordvokabular. Jeg har også luftet problemstillingen med en del av mine nærmeste, men det var heller dårlige svar og hevede skulderblader jeg fikk. Sammen med en venn av meg forstod jeg at tiden nå måtte være inne til å spørre noen med litt ekstraordinær kunnskap på området. Tanken fallt selvsagt på dere i Norsk Språkråd.

Vel, det har seg sånn at jeg har blitt oppmerksom på et uttrykk jeg har brukt en god del i det siste som jeg neimen ikke vet om jeg kan stå inne for. Jeg vil nå presentere det, først som sist: "Å legge noe på hylla". Det sirkulerer ikke lite spørsmål rundt dette finurlige uttrykket. For er det slik at når jeg har lagt en ting på hylla, har jeg skrinlagt prosjektet og lagt det bort for godt? Stuet det inn på kottet, låst med hengelås og svelgt nøkkelen på en måte? Eller har jeg derimot bare lagt det bort for en stund, på den synlige hyllen i stuen, eller på kjøkkenet for den del, og planlegger å ta det ned til bruk snart?

Jeg synes dette er et uttrykk som kan forårsake forvirring i dagliglivet. Jeg og min venn diskuterte om det kunne vært mulig å endre uttrykket slik at betydningen kunne bli entydig og ikke mulig å ta feil av. Hva tenker Norsk Språkråd om dette?

Jeg håper på positiv tilbakemelding.

Mvh

Åsne Gotehus

Kjære Åsne Gotehus

Jeg tror nok at uttrykket "å legge noe på hylla" hovedsakelig brukes om noe en har lagt bort for alltid. Hvis så ikke er tilfelle, vil en nok ofte presisere det med uttrykk som "inntil videre", "til så lenge" e.l. Se f.eks. i nettversjonen av Bokmålsordboka under oppslagsordet "hylle" på adressen http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html.

Det å justere betydningen av et ord er veldig vanskelig, for ikke å si umulig. Når et nytt ord blir tatt i bruk, kan Språkrådet bestemme at det skal ha en viss betydning, men viss språkbrukerne begynner å legge noe annet i det, er det vanskelig å gripe inn og si at det er en annen betydning som er den riktige. Til sjuende og sist er det språkbrukerne som bestemmer hva de legger i et ord eller uttrykk.

Vennlig hilsen

Åsta Norheim

rådgiver

de med pannelugg

Jenter med pannelugg blir med en gang interessante. Jeg får lyst til å bli kjent med mennesker med pannelugg. De leser mye bøker på tbanen og har meninger om ting jeg ikke engang hadde trodd jeg trengte en mening på. Jeg ser for meg at mennesker med pannelugg spiser sunn, rar mat og har dyp, sensuell stemme. De er verdt å bli kjent med, de med pannelugg. Panneluggmenneskene er dype og intense, og maler streker på papir som skal redde verden fra dens undergang.


Også var det meg da. Det er klart jeg har tenkt på, dette med pannelugg. Er det aktuelt for meg? Men nå er det nå engang slik at å plassere meg i en panneluggverden vil bli å skru tiden tilbake til barneskolen. Og det føles som om jeg vil forbli i den perioden hele livet mitt, helt uavhengig av panneluggen. Jeg bruker barne -og ungdomsbrille og går på barnebillett på bussen allerede.

Ok, jeg dropper pannelugg.

smak av honning

Jeg har aldri tenkt på hva denne sangen egentlig har dreid seg om. Før en liten tid tilbake. Da ble det min sang, med noen av mine vesentligste livsprinsipper. At en sommerdag med en man er glad i er mye mer verdt enn sedler. Jada, av og til er det en drøss av sannheter i kisjène

Smak av honning

Mange lever kun for penger
Som de faktisk ikke trenger
Jobber både natt og dag
I et evig statusjag
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn

Å ligge på et svaberg og bare være til
Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring
Det er hva jeg kaller en smak av honning

Kapitalens krokodiller
Stive blikk bak mørke briller
Alt de ser er kun profitt
Og de glefser: Alt er mitt
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn

Å vandre langs en blomstereng med henne du har kjær
Hvor alt er nytt og duggfriskt etter vennlig regnevær
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å høre at hun hvisker: Jeg er så glad i deg
Å kysse henne kjærlig der blant gress og timotei
Det er hva jeg kaller en smak av honning

Mange glemmer det å lytte
For det gir dem ingen nytte
Kjøp og salg er deres sang
Mammons akkompagnement
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn
Det er hva jeg kaller en smak av honning

Å lytte til en stemme en stille sommerkveld
Hvor tonen er så fin og myk og varm og sensuell
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å kjenne at du lever med alt som du har kjær
Og vite hun du elsker hun sitter der så nær
Det er hva jeg kaller en smak av honning

øyets sang

Foto: Åsne Gotehus