DA er vi igang.

reisedetaljer

Reiseruta:
Norge - Argentina - Paraguay - Brasil - Costa Rica - Den dominikanske republikk

Reisetid:
7.juni til 16. juli

Reisefølgesvenn:
Karen Amalie (oh yes)

Noen få reiseholdepunkter:
-besøke kamerat i Paraguay
-være sammen med Anja i Brasil (åh)
-Janelle og Svein Runes strandbryllup på den Dominikanske Republikk

Ellers:
Fritt og svært, svært åpent.

radiomenneskene

Jeg fascineres over de som er ansatt som radioverter på store radiokanaler, de som blir betalt for å underholde trøtte mennesker på jobbene sine fra klokka seks om morgenen, ved morgengry og gatene fortsatt er tomme, for de radiovertene er imponerende lystige og livlige. Og det er da jeg tenker, la de seg før klokken ti kvelden i forveien for å være såpass uthvilt?
Og er de sprudlende når alarmen ringer i senga, og de vet at om tre kvarter skal de fortelle historier og morsomme vitser, ringe til lyttere og alltid holde samtalen gående? Har radioverter noensinne dager hvor de ikke har noe å si,
en av de stille dagene hvor de har lyst til å sitte stuet bort alene på et jobbkontor og heller sjekke facebook og drikke kaffe?
Det kan de jo ikke ha, da blir det jo ikke no radio for oss. Det må rett og slett være stabile, humørfyllte mennesker som blir ansatt i radioen. Intet annet enn fascinerende er det, de radiomenneskene.

glede på norgesglass

Noen ganger, på dager som disse,
når jeg har morgenkaffe i koppen, kroppen er så lett at jeg ikke er langt fra å kunne lette, jeg smiler oppriktig av de fine menneskene rundt meg, jeg har jobb, jeg er forelska, kroppen er frisk og håret er solbleika, jeg er trøtt fordi jeg fikk holde en gutt jeg er glad i i hånda litt lengre enn sengetid i går, men det gjør overhodet ingenting, jeg har skolefri og seks ukers loffing i sør amerika veldig nært i sikte,
på dager som disse kunne jeg ønske det var mulig å samle all den gleden som er i meg, putte den ned på et norges-glass eller i fryseren
sånn at jeg kan hente gleden fram igjen de dager hvor det er gråværsskyer i livet.

den heldige

Heldig er den som får ligge på en trygg, sterk arm
og få et varmt kyss i panna.

Jeg er den heldige.

en vecka långt, långt herifrån

kjærleiken

Den siste måneden har jeg ikke gjort annet enn å smile.
Jeg elsker kjærleiken!

en uke i stillhet

Fra og med i morgen tusler jeg rundt i en liten rød skriverstue i Sverige. En uke skal jeg være der alene, trekke meg bort fra t-baner og asfalt. Jeg skal skrive i dimmigt stearinlys utover nettene, jeg skal lukke øynene og drømme meg bort i musikken, jeg skal spise god mat så jeg går opp i vekt. Jeg skal sette meg i gresset, tygge på et strå og dikte mens jeg hører kubjellene bak meg. En uke, alene, da får jeg se hvordan jeg takler ensomheten, hvordan jeg trives i lengden med meg selv. Jeg håper de har en sykkel i låven med kurv på styret, for da vil jeg sykle til landhandelen, kjøpe loff og bananer og appelsinjuice og ha picnik i sola. Minst èn gang.


Imorrån åkar jag til sweden. Jeg håper jeg holder ut hele uka, at jeg ikke feiger ut på grunn av ensomhet. Jeg tror ikke det.


(det blir en koselig historie å fortelle barna mine)

jeg glemmer det for hvert år
men kommer på det igjen i månedsskiftet
april - mai
hvor glad jeg er for at det ikke er jeg
som går rundt i røde bukser, hoier og raver rundt på tbanen
mens jeg drikker øl,
og tror at jeg er kongen av universet

elsker at jeg kan ha vinduet på vidt gap
ligge i senga med vårvinden i ansiktet
høre folk traske asfalt,
mennesker le og fugler flørte