Hun gir seg selv harde slag for feiltrinnene sine. Bøyer hodet ned til jorden, stor skam. Men drømmene er fortsatt sterke, drømmene om en ny start, om fullstendig forvandling fra skitten larve til ren og vakker sommerfugl.
Hun legger merke til fingeren hans skrive i sanden. Han retter seg opp, ser på de giftige anklagerne som fordømmer henne. Hore! Billige hore. Han tar til orde og sier rolig, men bemyndiget
”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”
Han senker blikket, de kjærlige øynene hans ser mot sanden, på henne, og ned i sanden igjen. Han fortsetter å skrive. Det er helt stille, bare en lett sommerlig vind leker seg i bladene. Hun letter og flyr inn i frihetens vindpust.
Monday, November 30, 2009
Friday, November 20, 2009
en midtsommernatts drøm
jeg drømmer om mye og har et til tider for romantisk syn på fremtiden. mye av det jeg drømmer vil jeg sikkert drømme om til jeg dør. men en drøm jeg håper å få leve, er denne -
å få feire en midtsommernatt i sverige.
en svensk kompis fortalte meg at der, blant våra svenska grannor, feirer de midtsommernatta hvert år. de har stort bål som brenner intenst, mens de danser ut i den varme sommernatten. jeg ser for meg at jentene går i blomstrete kjoler og har blomsterkranser på hodet. yndige og smilende. guttene går i sixpence og hvite linskjorter. min kompis sa også at de danser som små dverger rundt bålet mens de synger "små gubbarna, små gubbarna, dom dansar lett i ring". det er metervis av bord med god mat, frukt og drikke, det er romantikk og det er flørt, det er glede, lek og latter, det er svensk og det er gode relasjoner. rundt oss er det hvite sommerhus, gressletter, det lukter av syrin og roser og hva det enn måtte vokse der.
en dag, om jeg så måtte bli 60 år før jeg får ha på meg en småblomstrete kjole og blomsterkrans på hodet og danse "små gubbarna" i ring rundt bålet, skal jeg aldri gi opp den drømmen. en midtsommernatts drøm.
å få feire en midtsommernatt i sverige.
en svensk kompis fortalte meg at der, blant våra svenska grannor, feirer de midtsommernatta hvert år. de har stort bål som brenner intenst, mens de danser ut i den varme sommernatten. jeg ser for meg at jentene går i blomstrete kjoler og har blomsterkranser på hodet. yndige og smilende. guttene går i sixpence og hvite linskjorter. min kompis sa også at de danser som små dverger rundt bålet mens de synger "små gubbarna, små gubbarna, dom dansar lett i ring". det er metervis av bord med god mat, frukt og drikke, det er romantikk og det er flørt, det er glede, lek og latter, det er svensk og det er gode relasjoner. rundt oss er det hvite sommerhus, gressletter, det lukter av syrin og roser og hva det enn måtte vokse der.
en dag, om jeg så måtte bli 60 år før jeg får ha på meg en småblomstrete kjole og blomsterkrans på hodet og danse "små gubbarna" i ring rundt bålet, skal jeg aldri gi opp den drømmen. en midtsommernatts drøm.
Wednesday, November 18, 2009
søppeltømmerkred
kjære samfunn.
jeg må si at jeg er sterkt uenig i hvordan du er lagt opp. jeg mener at du gir penger og cred til feil folk. du gir mer penger til de menneskene som er late, som sitter på lesesalen med kaffe og gnuffer nesa ned i jusbøker, psykologibøker, medisinbøker og andre akademiske bøker i mangevis av år. du gir cred til de som med sine teorier tror de kan løse verdenskriser og mener å ha funnet meningen med livet ifølge den vitenskapelige forskningen. så får akademikerne et papir på at de har lest tusenvis av fine bøker etter endt studium, før de blir ansatt i en fin stilling med eget kontor, kaffemaskin og pc. der kan de sitte i regnværet på rumpa med teorier så det tyter ut av ørene og drikke kaffe, lese aftenposten på nett og komme med noen uttalelser i media i ny og ne.
men igår forstod jeg det, hvem du egentlig burde gitt creden din til, kjære samfunn. Søppelmennene!
i regnværet stod jeg der, med kaffen i hånda og dårlig tid i hodet. så kommer det en søppelmann, en ung gutt med orange kjeledress og klypestang som kan klype opp søppelet fra bakken. for en tjener, tenker jeg, han skulle hatt bøkksa våre! her tusler han rundt i alskens vær, plukker andres søppel og gjør livet triveligere. uten han hadde vi ikke trengt de oppblåste akademikerteoriene, jeg mener, uten han er vi ingenting! kjære søppelmann, jeg skal skrive brev til Jens og be om lønnsforhøyelse til deg. Du har det i fingra og ikke bare i teorien. gi oss flere søppeltømmere, tenker jeg. søppeltømmere, vaskedamer, bussjåfører og heismontører. dere er praktiske genier, og er det noen som fortjener kaffemaskin og eget kontor er det dere.
jeg må si at jeg er sterkt uenig i hvordan du er lagt opp. jeg mener at du gir penger og cred til feil folk. du gir mer penger til de menneskene som er late, som sitter på lesesalen med kaffe og gnuffer nesa ned i jusbøker, psykologibøker, medisinbøker og andre akademiske bøker i mangevis av år. du gir cred til de som med sine teorier tror de kan løse verdenskriser og mener å ha funnet meningen med livet ifølge den vitenskapelige forskningen. så får akademikerne et papir på at de har lest tusenvis av fine bøker etter endt studium, før de blir ansatt i en fin stilling med eget kontor, kaffemaskin og pc. der kan de sitte i regnværet på rumpa med teorier så det tyter ut av ørene og drikke kaffe, lese aftenposten på nett og komme med noen uttalelser i media i ny og ne.
men igår forstod jeg det, hvem du egentlig burde gitt creden din til, kjære samfunn. Søppelmennene!
i regnværet stod jeg der, med kaffen i hånda og dårlig tid i hodet. så kommer det en søppelmann, en ung gutt med orange kjeledress og klypestang som kan klype opp søppelet fra bakken. for en tjener, tenker jeg, han skulle hatt bøkksa våre! her tusler han rundt i alskens vær, plukker andres søppel og gjør livet triveligere. uten han hadde vi ikke trengt de oppblåste akademikerteoriene, jeg mener, uten han er vi ingenting! kjære søppelmann, jeg skal skrive brev til Jens og be om lønnsforhøyelse til deg. Du har det i fingra og ikke bare i teorien. gi oss flere søppeltømmere, tenker jeg. søppeltømmere, vaskedamer, bussjåfører og heismontører. dere er praktiske genier, og er det noen som fortjener kaffemaskin og eget kontor er det dere.
Wednesday, November 11, 2009
Tuesday, November 10, 2009
forferdelig unaturlig
jeg merker at det er så forferdelig unaturlig å skulle stå opp tidligere en 9,
sette seg på en hard stol, helt, helt stille i 5-6 timer for å lese bøker jeg i utgangspunket ikke er interessert i. Hvertfall ikke i den unaturlige posisjonen.
det er en unaturlig situasjon, unaturlig stilling, det er så forferdelig unaturlig å la kroppen være stille så lenge uten å snakke med folk, uten å springe eller bevege kroppen.
sorry, men akkurat nå føles det forferdelig unaturlig å sitte inne på lesesalen når den fargesterke høsten er ute, jula er snart her (oh yes, happy komers thinking, yes) og de jeg tenker på ikke sitter rundt meg
sette seg på en hard stol, helt, helt stille i 5-6 timer for å lese bøker jeg i utgangspunket ikke er interessert i. Hvertfall ikke i den unaturlige posisjonen.
det er en unaturlig situasjon, unaturlig stilling, det er så forferdelig unaturlig å la kroppen være stille så lenge uten å snakke med folk, uten å springe eller bevege kroppen.
sorry, men akkurat nå føles det forferdelig unaturlig å sitte inne på lesesalen når den fargesterke høsten er ute, jula er snart her (oh yes, happy komers thinking, yes) og de jeg tenker på ikke sitter rundt meg
Monday, November 09, 2009
Friday, November 06, 2009
sivert lever hverdagene videre
Dagene går, tredje og siste klasse på videregående er forbi. Det gikk fort og seint på samme tid. Og nå har Sivert altså begynt i jobb, det e jo klart du må ha dej en jobb sønnen min, hadde moren sagt. Du kan itte bare reka rundt slek må måfå. Og Sivert hadde gjort som hun bad om.
Han bare følger dagene som de kommer, Sivert, han pakker den brune veska, smører matpakka. Tusler avgårde til fabrikken i morgengry, det var der han fikk jobb og nå bærer han sementsekker så svetten siler.
Han er ikke ensom, Sivert, om du trodde det. Nei, han har rikelig med venner, han er omgjengelig og tolerant må vite. Guttene liker han, de får komme til han på fredagskveldene, noe ganger hender det at de kommer lørdag også, for å spille og linke pcene sammen til et stort nettverk. De er som gutter flest, kjøper inn kasser med cola og øl, potetchips med salt og benker seg foran dataen for å knuse hverandre i nettspill. De ler høyt, roper og hoier, noen ganger så høyt at Magda, moren til Sivert, nesten kommer opp på rommet for å finne ut hva som skjer. Men Magda holder seg i tøylene, hun husker hvordan det er å være ung, og neimen om hun skulle være en av de gamle mødrene som bryr seg med hva guttungen gjør på fritida. Magda er snill slik sett. Sivert liker moren sin, det er ikke noen ugreiheter der i gården, nei, de har et greit forhold. Snarere tvert imot, skal jeg være ærlig.
Sivert er høy og lang og tynn, nettopp fylt nitten og har rommet fullt av gutter fra gamleklassen, men noen dager, når guttene i klassen er langt borte og mørket legger seg over det grå huset i Tranebærsveien 4, da lusker han ned i stuen til moren. Hun sitter som vanlig i den slitte skinnsofaen, colaen på bordet og fjernkontrollen i hånden. Det tar nesten ikke feil at hun sitter der med en litt for kort t-skjorte slik at den hvite, litt lubne magen er synlig nedenfor t-skjortekanten. Og ikke vet jeg om Magda bare er veldig klumsete eller om det kunne hendt hvem som helst, men t-skjortene er alltid skitne. Det varierer om det er kaffeflekker, sausflekker eller ketchup, men noe er det på klærne hennes bestandig. Magda følger med på Ungkaren og alle de andre programmene som inneholder kjærlighet og skjebner og begjær. Så setter Sivert seg ned ved siden av moren, slenger bena på bordet helt til Magda kremter som hun pleier, og Sivert skjønner at beina må ned igjen på gulvet der Magda mener de hører hjemme. Og slik sitter de, til både elleve og halv tolv, midnatt nærmer seg, og verden i den lille tv-boksen blir deres lille verden. I krig og kjærlighet er alt lov, pleier Magda å si.
Han er nitten, og skulle gjerne hatt litt mer kjærlighet å skryte av, men det kommer, det kommer sier moren, snart kjæmm drømmedama rekanes på ei fjøl, gutten min, itte vær redd. Sivert blir flau når hun sier det, men han later som ingenting, ser ut i lufta og mumler bekreftende. Men er han helt ærlig med seg selv, gjør det godt når moren sier det, at kjærligheten bare lar vente på seg, men at den kommer. Det gir Sivert fremtidshåp og tro.
Han bare følger dagene som de kommer, Sivert, han pakker den brune veska, smører matpakka. Tusler avgårde til fabrikken i morgengry, det var der han fikk jobb og nå bærer han sementsekker så svetten siler.
Han er ikke ensom, Sivert, om du trodde det. Nei, han har rikelig med venner, han er omgjengelig og tolerant må vite. Guttene liker han, de får komme til han på fredagskveldene, noe ganger hender det at de kommer lørdag også, for å spille og linke pcene sammen til et stort nettverk. De er som gutter flest, kjøper inn kasser med cola og øl, potetchips med salt og benker seg foran dataen for å knuse hverandre i nettspill. De ler høyt, roper og hoier, noen ganger så høyt at Magda, moren til Sivert, nesten kommer opp på rommet for å finne ut hva som skjer. Men Magda holder seg i tøylene, hun husker hvordan det er å være ung, og neimen om hun skulle være en av de gamle mødrene som bryr seg med hva guttungen gjør på fritida. Magda er snill slik sett. Sivert liker moren sin, det er ikke noen ugreiheter der i gården, nei, de har et greit forhold. Snarere tvert imot, skal jeg være ærlig.
Sivert er høy og lang og tynn, nettopp fylt nitten og har rommet fullt av gutter fra gamleklassen, men noen dager, når guttene i klassen er langt borte og mørket legger seg over det grå huset i Tranebærsveien 4, da lusker han ned i stuen til moren. Hun sitter som vanlig i den slitte skinnsofaen, colaen på bordet og fjernkontrollen i hånden. Det tar nesten ikke feil at hun sitter der med en litt for kort t-skjorte slik at den hvite, litt lubne magen er synlig nedenfor t-skjortekanten. Og ikke vet jeg om Magda bare er veldig klumsete eller om det kunne hendt hvem som helst, men t-skjortene er alltid skitne. Det varierer om det er kaffeflekker, sausflekker eller ketchup, men noe er det på klærne hennes bestandig. Magda følger med på Ungkaren og alle de andre programmene som inneholder kjærlighet og skjebner og begjær. Så setter Sivert seg ned ved siden av moren, slenger bena på bordet helt til Magda kremter som hun pleier, og Sivert skjønner at beina må ned igjen på gulvet der Magda mener de hører hjemme. Og slik sitter de, til både elleve og halv tolv, midnatt nærmer seg, og verden i den lille tv-boksen blir deres lille verden. I krig og kjærlighet er alt lov, pleier Magda å si.
Han er nitten, og skulle gjerne hatt litt mer kjærlighet å skryte av, men det kommer, det kommer sier moren, snart kjæmm drømmedama rekanes på ei fjøl, gutten min, itte vær redd. Sivert blir flau når hun sier det, men han later som ingenting, ser ut i lufta og mumler bekreftende. Men er han helt ærlig med seg selv, gjør det godt når moren sier det, at kjærligheten bare lar vente på seg, men at den kommer. Det gir Sivert fremtidshåp og tro.
Subscribe to:
Posts (Atom)