Hun gir seg selv harde slag for feiltrinnene sine. Bøyer hodet ned til jorden, stor skam. Men drømmene er fortsatt sterke, drømmene om en ny start, om fullstendig forvandling fra skitten larve til ren og vakker sommerfugl.
Hun legger merke til fingeren hans skrive i sanden. Han retter seg opp, ser på de giftige anklagerne som fordømmer henne. Hore! Billige hore. Han tar til orde og sier rolig, men bemyndiget
”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”
Han senker blikket, de kjærlige øynene hans ser mot sanden, på henne, og ned i sanden igjen. Han fortsetter å skrive. Det er helt stille, bare en lett sommerlig vind leker seg i bladene. Hun letter og flyr inn i frihetens vindpust.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment