sjakkfeber

Jeg kan spise lua mi på at handelstanden vil se en betydelig økning i antall sjakkbrett kjøpt i 2013. Harde, firkantede pakker som skrangler vil ligge under treet til både lillebror, storesøster, far og mor.
Til og med jeg, som egentlig flirer over hvordan sjakkspill nå kommenteres som en hvilken som helst sport i beste sendetid på tv, har blitt i overkant fascinert av denne ungfolen Carlsen med hjerne som overgår datamaskinprosessorer. Og her kommer konsekvensene: I går så jeg på sjakkens ABC og lærte meg noen sjakktriks mens vi spilte en omgang på sengekanten. No more words needed.

Ventelos paradoks

Jeg finner dagens reklame fra teleoperatøren Ventelo som latterlig paradoksal.

I dag lanserer Ventelo 4G

På sopptur, blåbærtur eller fjelltur i høstferien?
Ikke kast bort tiden på tregt nett på mobilen. 4G fra Ventelo sørger for at du får mer tid til det som er viktigst i ferien: Familien!

Så godt at de hjelper familiefedre og småbarnsmødre å surfe raskere på Facebook, VG-fotball og Quiz-battle. Flott. Da får en jo mer tid til familien og soppturene.

Jeg skal sørge for at du får mer tid til både familien og blåbærsanking, jeg; Legg igjen mobilen hjemme.

masteroppgave-refleksjoner

Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gies noen leilighet til det, har jeg stedse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring, som demper for min smule bekymring og uro. Hva som hadde vært i veien denne gang, husker jeg ikke nu mer; men det som står klart for min erindring er at jeg en sommerettermiddag for noen år siden vandret oppover østsiden av Akerselven med fiskestangen i hånden, forbi Torshaug og Sandaker gjennom Lillohagen til oset ved Maridalsvannet.

Den klare luft, høylukten, blomsterduften, gangen, fuglekvitteret og de friske luftningene ved elven, virker i høy grad opplivende på mitt sinn. 

P. Chr. Asbjørnsen, fra Norske Folkeeventyr 

Og med det regnes herved masteroppgave-året mitt for startet.

ein midtvårnatts draum

sånn ser det ut når vi må ta en pause fra mai-slagene som student.

mobilløse kår

hvordan det kan ha formet ei bygdejente som meg, skal jeg ikke si så mye om. men at jeg er vokst opp på den lille garden på hele kartet (som er markert hvitt) som ikke har mobildekning, det kan jeg slå fast. og det grønne, joda, de har kontakt med omverden.

deilige mobiløse sted, du gir meg retreat og full fred hver gang!

god argumentasjonsteknikk en tidlig morgen

kravet for hva som regnes som gode argumenter og særdeles god argumentasjonsteknikk, er noget mindre om morgenen.

i dag bråvåkner min bedre halvdel, sier navnet mitt og informerer om at vi har forsovet oss over en time. han fortsetter i halvsøvne med at vi bør slumre til klokken 09.00 fordi det er, og hør nå venner, fordi det er et rundt tall. jeg prosesserer argumentene hans halvveis inne i drømmeland, bruker fornuften og konkluderer med at ja, jo, det bør bli sånn, vi må jo stå opp på et rundt tall, før vi begge durer videre til søvnens svøpe og forblir der til klokka atter river oss ut igjen.

rundt tall, ja. et særdeles godt argument, mr. jeg gikk rett på limpinnen!

så ble det påske i år også.

morgondagens glede

det gode liv.

i morgondisen,
kanotur på vannsjø 2008

dokumentert effekt påvist; skravle i vei

mange mennesker gjennomlever traumatiske episoder i løpet av livet. psykologien har påvist at å la dem gi uttrykk for dette, enten ved å skrive ned episoden, tanker og følelser rundt dette, eller snakke med noen og sette ord på det, har konkret og dokumentert positiv effekt. antall hvite blodlegemer øker nemlig signifikant. og økte hvite blodlegemer bidrar til iallefall èn ting: styrket immunforsvar og bedret helse.

og uten at jeg selv har forsket på det, tror jeg de samme mekanismene er til stede om en ikke har de helt store traumene å vise til. de gjelder mest sannsynlig også for mer "normale" og hverdagslige traumer vi alle har i løpet av livet.

jeg fryder meg over slik forskning! det betyr nemlig at jeg med empirien i hånda og vitenskapsfolka på min side kan fortsette å utbrodere om liv og følelser i det lange og det brede. det er gode nyheter på en fredag for en skravlende emosjonsklump som meg. det gir meg også god støtte for å ta en kopp kaffe med gode venner og lyttende ører.

starten på noe nytt.

jeg går opp rulletrappen, dit jeg for flere år siden nå gikk med han i hælene. nølende, nervøs, men stolt. bevegelsene mine er helt rolige denne kvelden, hjertet dunker ikke i nervøs galopp, en kjær folkemusiker synger deilig poesi til meg og gir situasjonen en melankolsk dimensjon. jeg vet at stedet jeg går mot er av betydning for livet mitt. den fikk stor betydning for livet mitt. men ikke fordi det var så vakre omgivelser eller fordi det er et sted jeg regelmessig går til.

jeg står utenfor vindusrutene og ser inn. jeg kjenner jeg smiler mens jeg ser mot skinnsetene, det brune, innrøkte kafebordet, bildet på veggen i sorthvit. der satt vi den ettermiddagen. der fikk jeg høre de beste ordene på lenge, ordene som fikk meg til å smårope høyt i lokalet fordi de overrasket meg, overrumplet meg, berørte meg og jeg visste i det de ble sagt at nå, nå endrer livet seg. nå skjer det.

i fem minutter står jeg sånn, ser inn, smiler. ser på to andre mennesker som denne kvelden sitter på nøyaktig samme sted, som kanskje nettopp lager starten av sin historie der de også. der inne har jeg minner jeg vil ta med meg resten av livet, tenker jeg, og tusler videre.

virkelighetsorientering

idag stopper hun opp, sirenene hyler rundt oss begge og jeg følger henne med øynene. hun følger den raske ambulansen med øynene hun også, hun ser ettertenksom ut. håret er nok tynnere enn det en gang var, grå er hun blitt også. skrittene er ustø og jeg tenker at hun tenker over hvem som er i sykebilen.