de løsningsorienterte.

jeg har møtt mange mennesker gjennom livet som har vist seg som særdeles lite løsningsorienterte. generelt ser disse menneskene overraskende få løsninger på situasjoner de står oppi. de har både hengt seg opp i, gravd seg ned i og marinert seg i de mange problemene som finnes på veien mot et eventuelt mål. hvorvidt dette handler om lite vilje, lyst eller rett og slett manglende evner vet jeg ikke, det kan nok være flere faktorer. heldigvis går denne mangelen på å se løsninger generelt mest utover dem selv, det er desverre de som blir stående, stagnert og på stedet hvil, men til omgivelsenes frustrasjon vil dette også tidvis påvirke de rundt. vi lever tross alt i et fellesskap de fleste av oss og er avhengige av samarbeid. av og til sitter også disse menneskene i feil posisjoner i samfunnet også, og det, kjære høye herrer, det forsurer miljøet for alle oss som beklageligvis sitter i posisjoner under.

og uten at jeg har gjort inderlige vitenskapelige studier på det jeg videre skal hevde, tør jeg likevel å påstå, basert på dagligdagse observasjoner og folkepsykologi, at lite løsningsorientering ofte er sterkt korrelert med lite handlekraft. mye snakk (ofte lite av det også), men absolutt ingen bevegelse eller handling. og her vet jeg, og forskerne med meg, at biologien enten spiller på lag med eller mot oss. det er genetikk og ikke minst miljø som drar i noen av styrspakene her. like fullt lar jeg meg både provosere, irriterte, frustrere og utmattes av disse menneskene. ingen tegn til handling i retning av noe som kan hjelpe dem ut av en situasjon de uttrykker at de egentlig vil endre på.

derfor måtte jeg le og klappe høyt i bilen da jeg her om dagen kjørte forbi ei flott afrikansk dame på kanskje førti gående på fortauet i regnet, en grå ettermiddag i ei lita bygd i Telemark. i begge hendene hadde hun store, fulle, tunge, sprekkeklare kiwi-poser med varer. kiwi-butikken var allerede 2 km bak henne som nå var på vei ut av sentrum. og mine damer og herrer, på hodet hadde denne damen plassert en kiwipose så stor og tung at de fleste av oss hadde bedt mannen vår om å legge den inn i bilen for oss. knytt i endene, sprekkeklar med dagligvarer på alle sidene lå denne posen balansert på kvinnens hode mens hun simultant og elegant manøvrerte seg fram med fulle hender. makan til løsningsorientert dame som har forstått hvordan man tar tak i egen situasjon og bruker de løsningene (og handlingene) man har for hånden. HUN skulle sittet i en høy posisjon i samfunnet, for under løsningsorienterte og handlekraftige mennesker vil jeg gjerne jobbe.

(og jeg skammer meg fortsatt for at jeg ikke snudde bilen, plukket henne opp og kjørte henne hjem, african queen)