den følelsen

Når en har snakket i fem minutter med en nytt menneske på klingende trøndersk, svarer bekreftende på at jeg er fra Telemark før jeg sender samme spørsmål tilbake og ho svarer så trøndersk som det kan få blitt at nei, nei ho er fra Trøndelag.. Den følelsen der.

troll i ord

jeg har kommet dit jeg ikke ville komme, dit jeg frykta. det som  ikke skulle skje meg. søren.

hvil i fred

Kan ikke hvile bare få lov til å være hvile, uten at man skal prestere der også? "Bli proff på", "bli god på", "mentaltrenerens tips","de beste rådene" for HVILEN. Paradokset ligger i at en av de få arenaene i livet der skuldrene skal senkes og innsatsen kan legges på vent, plutselig blir en arena hvor en må være bevisst på teknikker, få det beste utfallet på kortest mulig tid og bli god, der også. Hvil for hvilens skyld og gjør det for svingende på den måten du vil! 

hvileløs rundt med håkan, cupcakes og dissonans

går hvileløst rundt i stua, stanger hodet i vinduet mens håkan hellstrøms musikk danser i rommet. jeg blir sliten av alle de som fikser alt. de matter meg ut, de gjør meg misunnelige, de irriterer meg. det er en klassisk greie, jeg vet det, det snakkes om i media, vi må droppe de solskinnsbildene på sosiale medier og drite i å kutte opp frukten som stjerner og hjerter og lage spenstige matbokser til barna eller plettfrie kjøkkeninnredninger med cupcakes. men jeg er ikke der. det er ikke det som gjør meg irritert. de må gjerne lage cupcakes og stjernefrukt for min del, det er liksom ikke der min kamp eller irritasjon ligger. det er kanskje mer at jeg elsker det motsatte - mennesker som er befriende ærlige om at de ikke får til å leve slik de har ønsker og planer om, at livet går litt over styr til tider, og som møter seg selv og livet med en liten klype selvhøytidelighet (uten å miste respekten for seg sjæl). og kanskje kommer irritasjonen fra det gapet som finnes mellom hvem jeg er nå og hvem jeg ønsker å være, og som så mange flinke, sosiale, engasjerte, aktive, kreative folk kan minne meg på. en kognitiv dissonans som psykologien kaller det. og ironien er den at sikkert også jeg skaper en sånn irriterende dissonans hos noen andre. uansett slår jeg et slag for ærligheten og for at vi blir et mer inkluderende og deilig fellesskap når vi senker terskelen litt. så legger jeg meg på gulvet, ser i taket og godtar at det er en av disse dagene.

hverdagshumor

når man sitter på lesesalen og observerer en utmattet student som strekker armene i været, ser litt fraværende ut og plutselig, med et brak, ramler av stolen og ned på gulvet, før han på noen millisekunder forter seg tilbake på stolen som om ingenting har hendt, ser seg noe fortumlet rundt for å se hvem som fikk med seg fadesen, før han raskere enn sin egen skygge er tilbake med nesa ned i pensumsbøkene igjen.

tankespinn er oppspinn

ikke tro på mange av de følelsene og tankene du har i løpet av en dag, sier psykologene. det meste av det er bare tull.

det tilfører jo et interessant perspektiv til hverdagen, må jeg si.

dustefjerten

hater dustefølelsen. følelsen av å være dust. på høykant. kjenner følelsen fysisk i magen som sakte brer seg som en rødlig farge i ansiktet. når jeg sier noe jeg i samme øyeblikk skjønner at burde uteblitt. også sier jeg det likevel. som om jeg ikke kan styre det, det bare tyter ut. og jeg tenker med meg sjøl, come on, dette er teit, dette står jeg ikke inne for, hold kjeft. si ikke noe av det kaliberet igjen, om ikke annet. og noen minutter senere ser jeg meg sjøl si noe igjen med akkurat samme dustekarakter. samme ulla. hvorfor sniker det seg bare ut, som om selvkontrollen ble glemt igjen ifjor, klarer ikke holde kjeft. sier de tingene jeg innerst inne så godt vet bakgrunnen for at jeg sier, men som jeg hater og ikke står inne for. kan jeg ikke bare la det være!

kondis og hjernekoblinger

gøy.

hverdagsekteskap

å være gift med en prest gir noen fordeler. og noen ulemper. men en av fordelene er at vi kan fornye ekteskapsløftene hver dag med håndspåleggelse og velsignelse fra presten sjøl. gifte seg litt hver dag, det høres lovende ut for framtida og troskapen.