et kollektivt "nok får være nok"

et par ganger i året, som nå ved påsketider, bestemmer hele norge seg nasjonalt. nå er det nok, sier vi, nå gidder vi ikke mer, vi pakker tingene våre, reiser fra jobb, glemmer avtaler, hverdagsliv, barnehage og jobbmøter, nok får være nok. så stuer vi bilene, studentene pakker sekkene og setter seg på trikk, tog og buss, kollektivtransporten er overfyllt fredag ettermiddag og rushtrafikken står som en sprengferdig vinkork ut av storbyen. jeg liker at vi gjør dette, setter ned foten og tar en pause fra hverdagslivet. til og med voksne, ansvarlige mennesker trenger fri, familie, ski og en pust i bakken.

god påske, norge!

ren lykke

av og til opplever man sekunder og minutter av ren, ren lykke
hvor alt er som det skal være og tiden har stoppet
øyne som glitrer,
varme, trygge hender som holder deg fast,
framtidstro og selvtilfredshet,
sommerfugler i magen
og glede som bobler

sekunder og minutter som dette gir meg en
smak av himmel, av evighet

akkurat da er det ingen andre steder
jeg heller vil være

mennesker som smiler er noe av det vakreste jeg veit om

med proteser i villmarka

jeg får ikke lovprist villmarksmonsens nye tvprogram iherdig nok! det er uten sidestykke, det er ærlighet, det er uhøytidelighet, det er latter og ekthet og det slår moteblogger, ekstrem forvandling, lady gaga og sex i paradise hotel en høy gang. elleve deltakere med ulike funksjonsheminger er på ekspedisjon, og skal i løpet av tretti dager komme seg gjennom Nordkallotens villmark - med proteser, rullestoler, armløse kompanjonger og hørselshemmede motivatører. de har mot som bjørner, ståpåvilje de fleste bare kan ønske seg og uhøytidelighet nok de med fordel kunne delt med frognerfruene og brunkremsbertene i bogstadveien.

og jeg trodde jèg hadde ståpåvilje, som til tross for en bedriten morgen hvor makrell-i-tomat-boksen fordelte seg over hele barmen min og et fyrtårn av en enhjørning jeg har fått midt i panna sier bling-bling, klarte å karre meg gjennom dagen.

når 1064000 benker seg ned foran skjermene for et sånt konsept, så indikerer det vel kanskje at vi begynner å bli forskynte av botox-programmene.

vårsong

ja kjære, jeg kjenner det på meg, jeg merker det på kroppen
du har helt rett,
det er blitt VÅR!