sjølvet som vare.

nyliberalismen og konsumerismen er i ferd med å endre subjektas forhold til seg sjølv. marknadens logikk et seg inn i sjela slik at sjølvet får varekarakter og vert omsetteleg på sjølvets marknad der eigenverdi skal vurderast. i dette spelet har vi ikkje blitt mindre, men meir avhengig av kvarandre. i marknaden er der ingen selgar utan kjøpar. tilsvarande er du avhengig av den andre sitt blikk for å fastsetja din verdi - og utan verdsetjing frå andre veit du ikkje lenger din eigen.

å gjere seg synleg - skaffe seg tilgang til den andre sitt blikk - blir ein langt viktigare kompetanse. utan den andres blikk kan du heller ikkje realisere din eigen identitet, eller vite kven du er.
men blikka er flyktige og upålitelige.

i merkevarekulturen bir utfordringa å prestere seg sjølv, prestere sin eigen kropp, sin personlegdom og sin eigenart - gjere seg til teikn og merkevare verdsett av den andres blikk.

paradokset er at i ein kultur der dei fleste er opptekne av å bli sett, er det færre igjen til å sjå. menneske som ikkje blir sett på eit vis om avklarer deira verdi, kan utvikle dramatiske strategiar (t.d. sjølvskading, anoreksi og suicidalitet) i jakta på noko i andres blikk som kan gi tillit og tryggleik:

du er bra nok som du er.

(utdrag fra "psykologi - den gode kunnskapen?" av Tor-Johan Ekeland)

høsttegn.

høsten og mørkere ettermiddager gjør visstnok nordmenn mer innesluttet, tilbaketrukne og mer tungsinnet. jeg ser poenget med det, og jeg kan til tider bli offer for det selv når det er bekmørkt om morgenen og det er lenge til neste sommer med varme. men et slag vil jeg likevel slå for høsten.

den er utrolig vakker.

oslo.

når blomstene i leiligheten dør av kulden, er det ok å sette på varmeovnene da?

fryktløs.

i kjærligheten finnes det ikke frykt: den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.

i dag ble frykten drevet ut av kjærligheten. iallefall drevet ut av et ønske om kjærlighet.

jeg så han i øynene, smilte og spurte hvordan det var med han. redselen var plutselig borte.

psykologi og selvkontroll.

endel forskning gjort på menneskers selvkontroll tyder på at det er snakk om en begrenset ressurs. i likhet med en muskel trenger den hvile, konservering og kan trenes opp. det er vist at mennesker som utfører en oppgave som krever selvkontroll vil utføre dårligere på neste oppgave. ressonementet er at selvkontrollen tæres fra et og samme "selvkontrolls-energilager" og at det faktisk blir .. tomt.

jeg liker tanken og kan faktisk bekrefte forskningens funn utfra dagens erfaringer.

etter først å ha brukt selvkontroll i to timer for å komme meg ut av sengen, var jeg virkelig helt tom for selvkontroll resten av dagen. jeg måtte ta forskningen på ordet, gå i byen, ta en kaffe og kose meg litt. imorgen får vi se om selvkontrollslageret er fyllt opp slik at jeg kan ta fatt på pensum.