den eneste virkelige utdannelse får du av de tingene som går deg imot

dagen da jeg søler vann utover hele datamskina (med masteroppgava) så den kortslutter, bilderamma ramler utilsiktet ned fra veggen uten forvasler og knuser, jeg får nei fra forsikringsmadammen i telefonen på om fuktskadene går under forsikring, melder meg på og møter opp til et kurs på universitetet som da vitterlig skulle vært idag, inntil jeg etter grubling og frustrasjon står utenfor et mørkt undervisningsrom og innser at det var 29. november 2013 det fant sted, jeg oppdager at jeg har fått mørke ringer under øynene, står endelg utenfor inngangsdøren til leiligheten, utarma etter en lang dag uten mat og er klar for å komme meg innenfor, lukke døra og slenge inn en frossenpizza så lite ernæringsmessig og usunn som den sies å være. men nøkkelen finnes ikke utenfor inngangsdøra her hos meg i vinterværet, de ligger nemlig inne, forlagt i gangen da smekkdøra for noen timer siden smalt igjen.

først grynter jeg. så ler jeg. for en dag, mumler jeg, mens jeg prøver å smake på ordene som snubler rundt i hodet mitt:

det som betyr noe er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. det kan alltids bli verre.