den siste julen

du satt der i den dype, gyngende stolen, den ble din lune og kjærkomne plass hele høytiden. dine nære og kjære omringet deg og livet pumpet gjennom årene dine. flere generasjoner latter og prat fylte huset, stearinen rant nedover de mange lysene som var tent, lukten av jul trakk du inn slik du hadde gjort 88 ganger tidligere. oldebarn med små barneføtter og den myke katten, de skapningene i denne verden som er mest tillitsfulle og trekker seg mot varme, gode mennesker, de krøp opp på fanget ditt. du hadde sånt et godt tak på dem, i det stille, det var noe ved deg som tiltrakk oss.

julaften kom og med nyrullede krøller i håret og en varm ulljakke fikk du sitte på andre benk i kirkeradene og oppleve et barnebarn i prestekjole lede oss inn i julen. du var så stolt, sa du. første juledag fikk du en trygg arm å støtte deg i da du gikk først frem til nattverd. brødet og vinen mottok du igjen fra barnebarnet. en varm hånd med rynker fra et langt og omsorgsfullt liv strøk du over hans kinn og visket "du e gutten min, du". med tårer i øynene og et sterkt minne rikere ledet gutten din oss videre gjennom gudstjenesten.

siste kveld gikk vi rundt juletreet, du nøt slekters gang fra hjørnet i stuen og smilte. mørket la seg utenfor og vi skulle si takk for denne gang, som så mange ferier tidligere. du klemte oss i hendene, takket og fortalte flere ganger hvor glad du var for at du hadde rukket og oppleve barnebarnet ditt holde gudstjenesten. jeg vet jo ikke hvor lang tid jeg har igjen. joda, vi sees til sommeren, sa vi og smilte. vi fikk klem og snek oss til noen minner på en filmrull. så vinket du fra stolen din helt til vi var ute av rommet, som så mange ganger tidligere.

det ble en god jul med de nærmeste, mennesker du har hilst velkommen og vinket adjø fra trammen så utallige mange ferier, barnebarn som minnes sursilda og tekoppen som alltid stod på bordet da de kom til deg, et stort og varmt fang, en trillende latter over et slag yatzy. du gjorde ikke så mye ut av deg i julen, det har du aldri gjort, men vi så at du nøt å høre kjente stemmer og ta del i de gode familierelasjonene du har skapt rundt deg. mennesker med store hjerter trenger ikke å gjøre så mye ut av seg.

det nye året snek seg på og du fikk akkurat åpnet almanakken, en gave fra årets julefeiring, på årets første dag. med den kom også sykdommen som var skyld i at ambulansene hentet deg. dagene fulgte med håp og nederlag om hverandre, og med tre sterke sønner rundt deg i den blå skjorten kjempet du om å få leve. det ble noen fredfulle dager og timer og kanskje ante du at dine dager var talte. jeg er i herrens hender når dagen dør i vest. foldede hender og et fader vår. søvnen snek seg på, rolig og stillferdig, og livets morgen gikk mot kveld. livet hadde opphørt og pumpe gjennom de varme, rynkede hendene dine som hver ferie hadde servert varm te. god natta farmor, vi sees.

et stort tre har falt. et fang for barn, barnebarn og oldebarn er blitt borte. i stua vår står den dype, gyngende stolen tom etter din siste jul i telemark.

Jeg i herrens hender 
når dødens bud meg når
mens lyset stilt nedbrenner
fra ham jeg hilsen får
Han gir meg stav i hånde
Han gir meg trøst i sinn
Og glemt er ve og vånde
på vei til himmelen inn