tisselur på tur

Rett ved hovedinngangen på Oslo City idag står det en mann i 50årene med shorts. Plutselig blir den beige shortsen våt. Og mer våt. Og nedover renner det, vått på lår, vått på legger. Det renner nedover asfalten også. Også står han der med beina litt ut, ser litt fortumla ut og sier halvhøyt et par ganger "Nå gikk det gærent. Nei, nå gikk det gærent." Også kommer kona ut, litt frustrert, men mest oppgitt, tror jeg. "Nei, hva er det du har gjort nå? Måtte du akku.." Også svarer han litt forlegen at "Nå gikk det gærent, ja".

Jeg lo, men prøvde å gjemme det i skjegget. For en episode, det var dødelig morsomt.

råskap

I dag merket jeg at jeg fikk en oppkvekker og en hel del tanker. I et kort øyeblikk så jeg verden med råskap, hat og brutalitet.

På vei hjem fra jobb hørte jeg en skarp guttestemme rope mindre oppbyggelige ting med noe i øynene som jeg ikke likte å se på. Den unge gutten skrek i smerte, vrengte og vrei det han kunne, mens politiet holdt han nede så godt de klarte med makt. De sleit med å holde han i sjakk. Etter å ha påkalt sine kollegaer på walkietalkien kom forsterkning med håndjern og førte han inn i bilen. Rundt stod en stor folkemengde med kinesiske turister, blonde berter, foretningsmenn og småbarn og fulgte veldig intenst med på underholdningen. Jeg så også på, helt til jeg merket hatet i ansiktet til vedkommende som lå på asfalten, og måtte gå lengre unna. Jeg vet fortsatt ikke hva som var forspillet til denne scenen.

Jeg fikk meg en støkk. Jeg forstod at uansett hvor mye jeg er et menneske som bare brenner etter å snakke med fremmede på tbanen, uteliggere, gamle bestemødre eller hvem som helst, lever jeg i en verden hvor jeg tydeligvis ikke alltid bør gjøre dette. Trist. Veldig trist. Jeg forstod at min barnlige naivitet og gode tro om alle rundt meg kan i en hel del tilfelle gjøre meg utsatt. Verden anno 2006 er ikke barnemat. Det er desverre veldig mange mennesker rundt om i dag som ikke ønsker alle rundt seg bare godt.

Det finnes en enorm råskap, et bittert og sterkt hat i veldig mange mennesker. De ble ikke født bitre. De ble ikke født med et dårlig utgangspunkt. Men de har tatt små valg her og der hvor de har valgt å fylle seg med ting som ikke bygger opp. Ting som vrenger det naturlige og gode menneskesynet. Vold, negativ musikk, pcspill, film, oppvekst, miljø. Muligens virker det dumt å påstå at slike ting kan ha negativ innflytelse, men jeg tror det. Jeg har sett det. Det er alle små ting som tilsynelatende ikke gjør en fugl fortred. Uskyldig morro. Men uskyldig morro med hat har store konsekvenser. Mennesker blir medium for destruktive krefter. Og plutselig kommer hjertets innhold ut i en eller annen form for handling. Jeg tror at det hjertet er fyllt av, gjør man.

Tydeligere blir det jo også at det dreier seg om et valg. Det blir desto tydeligere at denne verden er en maktkamp mellom noe godt og noe vondt. Et valg man må ta om hvor man vil stå. Nyhetsbildet er spekket med grusomme hendelser, enten det er naturkatastrofer, trafikkulykker eller bevisste voldshandlinger. Jeg ser hvertfall enda klarere nå at jeg ønsker å være barn av en god Gud. Jeg ser mer og mer at jeg ønsker å tilbe og leve et liv for Han som ER kjærlighet. Jeg vet enda klarere hvilken side jeg vil stå på etter dagens episode.

Bare ekte kjærlighet kan drive frykten ut.

rumba med gunn

I dag fant jeg plutselig et ark jeg hadde skrevet for litt under et år siden.

"2.august 2005

Det er mye jeg er glad for. Jeg er glad for at jeg ikke skriker når det kommer en ball i mot meg. Jeg er glad jeg ikke har så store hofter at jeg ikke kan springe fort. Jeg tror også jeg er glad jeg ikke sugde opp gullfisken til en av hjemmehjelpbrukerne mine i støvsugeren. Hvertfall nå i ettertid, jeg ser jo det. Enda så voldsomt lyst jeg hadde! Det kostet vel bare 15 kroner per fisk, ingen hadde noe personlig forhold til den der den svømte rundt i sirkelbevegelser, sier blubb og glemmer forrige runden den nettopp svømte. Men så tenkte jeg mens jeg gikk, eller rettere sagt danset støvtørkende rundt i stua til "I feel good" på Kanal24, at hva hindrer meg egentlig i å suge opp Herr Gullfisk? Bare uskrevne regler og normer. Sånt gjør man ikke. Men hvorfor? Det hadde blitt en morsom historie, men det bør kanskje ikke være drivkraft for å gjøre noe som helst, kanskje. Likevel synes jeg det er trist å ikke gjøre noe bare fordi man ikke skal, på en måte. Da blir det ikke mye morro da.

Samme dag som jeg møtte dette litt problemet med gullfisken, var jeg en real villbass. Tulleåsne. Jeg prøvde å lukke øynene og telle lengst mulig mens jeg kjørte bil. Men jeg turte ikke mer enn fem og en halv, tror jeg. Det var en fillevei med lite biler.

I dag skulle jeg vaske en kommode. Skikkelig fort! Så for å komme til der jeg stod bøyd, måtte jeg dra ut noe. Og jeg dro det ut, men det "noe" jeg dro i var en skuff, og den dro jeg hardt, og jeg forstod det ikke selv før den singla hardt i mitt eget hode. Eller jeg dro den rett i ansiktet, faktisk. Jeg vet ikke om jeg rødmet der jeg stod alene, men jeg husker jeg ble veldig, veldig flau."

(noget redigert og komprimert)

BRUDDET med harald eia

Hendelsen skjedde for en måned siden nå, jeg har bearbeidet mye og er nå klar for å gå ut med det.

Mor, far, søster og meg ante lite da vi tørket de vietnamesiske serviettene over leppene, klappet oss på magen og betalte etter en god middag ute på en av Oslos asiatiske restauranter. rett og slett fornøyd var jeg. Men der! Rett utenfor restauranten, ved sin egen bil står han der i bar overkropp, rufsete hår og lue. Harald Eia, 5 meter ifra meg, min barndoms største helt, mitt ungdoms største idol og humorbombe! Harald selv! Man kan si mye om jeg takler stress eller ikke, men nå var jeg satt midt opp i situasjon jeg ikke hadde kontroll over. Jeg visste rett og slett hverken ut eller inn. Jeg dultet overivrig bort i min søster, klappet i hendene, så hit og dit. Hva gjør jeg nå? Som om det er mulig å leve et bortimot normalt liv etter dette, fnøys jeg. Men søstern er ikke snau, hun girte meg opp slik hun alltid gjør og får meg til å gjøre dumme ting jeg ikke kan stå inne for. Vel, kort sagt fikk hun meg på gli, sekunder etter stod jeg rett foran han. Jeg var allerede ør.

"Unnskyld, skal vi ta et bilde sammen?" sa jeg plutselig og så Eia inn i øynene. Neei Åsne, hva er det du står og gjøør? Du har nettopp spurt din helt om det du misliker aller mest- ta et mmsbilde med en kjendis. Nå stod jeg der face to face, dette ble litt for meget, jeg var nesten utenfor meg selv. "Å du, kanke vi droppe det'a? Jeg blir så innmari flau av sånn når jeg ikke er på jobb.." repliserte han fort. Travel mann. Bæm, heisen gikk i bunn! Hjerte ble revet i to. Rødmen brant meg opp. "Eh, joda. Selvsagt." Hva skjeer? Hender dette meg nå? Jeg kløyp meg i armen, Eias bakhodet ble fjernere og fjernere. "Jeg ble egentlig innmari flau av det jeg nettopp gjorde nå også, så.." roper jeg svakt, men hørbart etter han. "Hehe, fiint" ler han og vrikker fort med rumpa. Du er min helt. Du var min helt. Og der var det gjort! Knust, vonbroten, au! Hva skjedde egentlig? Tåke.

Jeg fikk litt tid på meg. Til å kjenne etter, føle. Og jeg forstod plutselig hva som nettopp hadde foregått foran øynene mine, Åsne Gotehus var nettopp blitt DUMPET av sin største hero, Harald Eia. Han som fikk meg til å være oppe på onsdagskveldene etter 11 på barneskolen pga LilleLørdag. Han som jeg lo av bare jeg så ansiktet på. Hvordan gikk det til? Det føltes som et mareritt. Resten av kvelden var jeg ute av stand til å fungere normalt.

Harald, du kom som en vind og gjorde meg blind. Harald, du fikk meg til å spørre om bilde på mobilen som jeg vanligvis flirer av når jeg ser de bleikablonde fjortissene gjør. Harald, du dumpet meg. Om jeg så bare hadde spurt om å få ta et bilde av skrukken i stedet ..