radiomenneskene

Jeg fascineres over de som er ansatt som radioverter på store radiokanaler, de som blir betalt for å underholde trøtte mennesker på jobbene sine fra klokka seks om morgenen, ved morgengry og gatene fortsatt er tomme, for de radiovertene er imponerende lystige og livlige. Og det er da jeg tenker, la de seg før klokken ti kvelden i forveien for å være såpass uthvilt?
Og er de sprudlende når alarmen ringer i senga, og de vet at om tre kvarter skal de fortelle historier og morsomme vitser, ringe til lyttere og alltid holde samtalen gående? Har radioverter noensinne dager hvor de ikke har noe å si,
en av de stille dagene hvor de har lyst til å sitte stuet bort alene på et jobbkontor og heller sjekke facebook og drikke kaffe?
Det kan de jo ikke ha, da blir det jo ikke no radio for oss. Det må rett og slett være stabile, humørfyllte mennesker som blir ansatt i radioen. Intet annet enn fascinerende er det, de radiomenneskene.