skrytesenter

Her en dag, da kveldssolen var rød og på vei ned bak åsene i Setesdal, skøyt gründeren i meg fart. Han simpelthent blomstret i meg idet jeg kjørte forbi et skilt pekende mot avstikkeren til venstre. SKYTESENTER, stod det.

Jeg så imidlertid noe annet. Om det var mine gjenglemte barne- og ungdomsbriller eller gründer-kreativiteten i meg som var bestemmende for hva jeg så, vites ikke. Men idet kveldssolen var rød og på vei ned bak fjell i Setesdal, ser jeg skiltet: SKRYTESENTER. Og det er ved synet av dette at gründeren i meg blir i ekstase.

"Til seters for å gjøre seg feit" skal være den underliggende metaforen. Små og store, slanke eller mindre slanke, briller eller ei, her skal hvermann få ta turen når det røyner på selvtilliten. For det skal fungere slik, at når det har begynt å tære på selvbilde, når det er en neadgående kurve og troen på en selv er hellende, da kan en stikke fra ektefelle og jobb, si heiheihei, jeg trenger å fylle på. Og som en hver av oss spiser lefser, burgere og kaker og bygger opp fettlagrene på kroppen, slik skal brille-Geir og slanke-Kari få ta turen til skrytesenteret og fylle på lagrene. Senteret skal være spekket av motivatører og skrytere, de skal gå rundt og gi brille-Geir og slanke-Kari komplimenter og skryt så det holder, til selvtillitslagrene er store nok og de er klare får reise tilbake til jobb, hus og hjem. Så går nok dagene for både Kari og Geir, og med krav fra all verdens bauger og kanter, er det klart det tæres på selvrespekten, og da er det strake veien tilbake til senteret igjen. Slik går det i en evig syklus med uttapping og påfyll.

Skrytesenterne vil skyte fart rundt om i det langstrakte land, og ideen vil nå langt utover landegrensene.

Jeg skjønner overhodet ikke at ingen gründere har vært her før meg.

i cant help it

Jeg stod der og betraktet deg. Jeg vet jeg så lei meg ut, jeg vet du så det også, og jeg vet du var lei deg selv. Men jeg kunne ikke annet enn å tenke at her står jeg, i storbyen en søndags kveld, og ser på et veldig, veldig fint menneske som jeg beundrer.

meningsfull tilfredsstillelse

Det er to måter å få nok på.
Den ene er å skaffe seg mer og mer. Den andre er
å ønske seg mindre og mindre.

- G.K Chesterton

its the nighttime, baby

hun er alene i hovedstaden. inne fra de store murbygningene ser hun stearinlys, hører latter, forstår at de fleste andre menneskene i denne byen har tatt kvelden inne. det er midnatt, dammene på asfalten blir større for hver meter, og hun tar seg i å sykle seinere enn vanlig denne natten. det regner bikkjer, og hun kan ikke annet enn å elske det!
hun vil ikke forte seg hjem, snarere det motsatte, hun lukker øynene mens hun svever framover og kjenner den friske lukten, hører en og annen bil, det blonde håret er gjennomvått, som om hun nettopp har kommet ut av en lang dusj - med klærne på. regnet fosser nedover ansiktet.
kvelden er tom, ventende. klar, på en måte. denne natten er det bare henne, alene med mørket og på lag med naturen. gjennom hovedstadens gater kjenner hun på en forfriskende og berusende glede.

regnet, smilet og henne.