its the nighttime, baby

hun er alene i hovedstaden. inne fra de store murbygningene ser hun stearinlys, hører latter, forstår at de fleste andre menneskene i denne byen har tatt kvelden inne. det er midnatt, dammene på asfalten blir større for hver meter, og hun tar seg i å sykle seinere enn vanlig denne natten. det regner bikkjer, og hun kan ikke annet enn å elske det!
hun vil ikke forte seg hjem, snarere det motsatte, hun lukker øynene mens hun svever framover og kjenner den friske lukten, hører en og annen bil, det blonde håret er gjennomvått, som om hun nettopp har kommet ut av en lang dusj - med klærne på. regnet fosser nedover ansiktet.
kvelden er tom, ventende. klar, på en måte. denne natten er det bare henne, alene med mørket og på lag med naturen. gjennom hovedstadens gater kjenner hun på en forfriskende og berusende glede.

regnet, smilet og henne.