å være to.

det er så godt å være to.

et nytt vennskap.

hun er tre år fra å fylle hundre, har et lurt glimt i øyet og sier jeg må leve mens jeg er ung.
vi sitter i leiligheten hennes, ute støyer hovedstads-trafikken, inne snakker vi om hvordan oljen har gjort et anonymt og
øde land som norge både rikt og sentralt i verdenssammenheng. hun forteller hvordan hun elsket å svømme, bade, være aktiv som ung, idag er hun ute kanskje en gang i året. trist, sier hun, men sånn er det blitt.
jeg smiler, ser henne i øynene, syns det er spennende å høre når hun forteller hvordan hun traff ektemaken sin som har vært en stayer gjennom sytti år.
tenker at ja, jeg må leve mens jeg er ung og gleder meg til å treffe henne neste gang.

oase

det er alle forunt å ha en oase å komme til når det er tørt på innsiden.
takk dere tre.

i sporet etter bolt

hvorfor forteller ingen meg at Norges mest brukte idrettsanlegg og stadion er åpent for alle, hver dag, helt gratis? atpåtil ligger det et steinkast fra sengen min.

å løpe tankene klare i sporet der usain bolt løp sist er slettes ingen dum inspirasjon.

gone with the wind.

jeg leter etter den i gamle, trange skuffer, i vaskemaskina som alltid etterlater seg bare en hersens sokk til tross for at jeg puttet inn to, under senga sammen med de ensomme hybelkaninene som jamrer om å bli sluppet fri, og jeg leter etter den i meg selv.

etter kreativiteten.

lokker på den som jeg lokker på de smådumme kyrne som ikke vil spise de bollene far har fått gratis på rimi, de skjønner ikke at det er godt, dumrianer. de burde da vel ikke bry seg om datostemplingen og at bollene er for harde til å gis menneskegap, men kanskje de gjør det. de står der iallefall i det høye grønne gresset ikke langt fra huset mitt. jeg lokker på kreativiteten som jeg lokker på dem, roper koomme da, kooom koom, kreativiteeeeten, tjorooo.

men den lar vente på seg.

du er velkommen tilbake.

grep

noen ganger må man bare ta noen grep. rett og slett.

enten det er å bite tennene sammen å stå opp tre timer tidligere enn lysta tilsier eller det innebærer å ta den vanskelige jobbtelefonen.

det er sånn en får fart på sakene.