året er på hell

dette har skjedd siden sist:

-Jeg fikk snusen i at mørkeromsutstyret (manuell fotofremkalling) til pappa og brodern fra 70-tallet skulle kastes. Nå er det blitt mitt. Når tiden er inne og jeg finner et ledig rom, skal jeg begynne framkallingen. Om det blir en uke, et år eller 15 vet jeg ikke, men en dag skal jeg vitterlig stå, kanskje i sommerhuset mitt, og framkalle mine egne svart-hvitt fotografier. Klenodium!

- Jeg har, som nordmenn flest, bestemt meg for å begynne å trene litt mer. I det nye året som kommer.

-Jeg fikk morgenkåpe til jul. Den håper jeg å drikke mye kaffe ved kjøkkenbordet med. I det nye året som kommer.

arkansas, usa

sometimes, livin' is easy.

something beautiful

Snøen på isen glitret i gjenskinnet av fullmånen. Det var natt, og alle andre sov. Untatt vi to, vi lekte oss på isen i piruetter og danset lekent. Fulle av klær i den kalde desembernatta. Det var den natta jeg fikk skikkelig sansen for det mennesket. Eventyrisk, var det. Er det bare jeg som husker den natta? Det var som om 17 år av lekenhet kom ut der på isen. Den eneste lyden den natta, utenom isen som dundret under føttene våre, var latteren.
Senere tente vi røkelse, delte blod på at vi alltid skulle være venner. At veiene våre aldri skulle skilles. Buksa di var opprevet på kneet, du gikk barbeint. Vi skrev dikt og brev på en gammel, blå skrivemaskin fra 60-tallet. Vi hørte på Ekdahl, Mike Scott og black eyed peas mens vi kjørte i bilen din. Ut i natten, mens vi lo og sang. De perfekte sangene til tiden vi var inne i.

Jeg finner stadig minner fra de månedene. Gamle dikt, svarthvitt-bilder av oss to, en cdplate, et gammelt glasshjerte med snor. Alt ligger i den store, brune boksen min på rommet. Mye av livet ble fyllt de månedene det året. Latterkramper på gulvet, lister over hva vi hadde igjen å gjøre, tårer i sengen. Jeg innså ikke hvor unge vi var, før jeg så tilbake på den tiden her om dagen. Hjertet mitt vil huske det mye bedre enn en dagbok noen gang vil gjøre.

ding dong merrily on high

det slår aldri feil. det blir jul i år igjen.

fargesterke danmark

Hvis man bare kunne blitt hakket flinkere til å "gå når man går, spise når man spiser, løpe når man løper og leve når man lever" (K.Køhn), kunne man kanskje opplevd en sterkere følelse av livet. Impulsturen til danmark på to hjul er et av de beste ferieminnene mine. Jeg husker ikke, men jeg håper jeg klarte å sykle når jeg syklet, le når jeg lo og gi uttrykk for gleden over de to jentene jeg syklet sammen med.