Jeg har møtt en mann.
Han gikk i hva jeg ville kategorisert som snobbete klær. Alltid fresh, dyr klokke og kvalitetsjakke. Solariumsbrun, halvlangt hår og snuste. Han var femogtredve, så kanskje noe yngre ut, men jeg plasserte han rett inn i den kategorien jeg vanligvis ikke er særs begeistret for. "Snobben", sånn er du.
Men så.
Så åpnet han munnen mer og fikk vise -litt- mer av seg selv.
Og så.
Så ble han en mann jeg ler høylytt av i timen fordi han er så morsom. Han er en av de mest ærlige og ekte menneskene jeg har møtt, han husker navn, ansikt og gir deg to øyne som ser. Han var den eneste som oppriktig interesserte seg for hvordan han skulle snakke slik at hun døve i klassen best mulig skulle forstå og ha utbytte av timen. Han gav meg mandariner som egentlig skulle være til å knekke sin egen forkjølelse, and made my day. Han sier takk, skryter av andre, er høflig og har kone. Selvironisk var han også.
Feite. Han utfordret fordommene mine så til de grader!
La det bli lenge til neste gang jeg setter noen i bås.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Du er flink til å skrive Åsne! nå kjeda jeg meg i lesinga, og hadde lyst til å lese noe gøy, så tenkte jeg - åsne har sikkert blogg, og d hadde hun! hmm! thank you!
Post a Comment