ting skal gå fort.
har vi problemer med ulike tekniske vidunder skal det helst løses raskt over en servicetelefon, og må vi sitte for lenge i kø og høre pausemusikk, da kjører vi det heller på dynga og kjøper et nytt samme kveld. vi sender mailer og meldinger før vi får rukket og tenkt oss om. vi tar piller for å få sove, lykkepiller for å smile, matpiller så vi slipper å spise på den naturlige måten, koffeinpiller så vi får energi uten å trene og hodepinetabletter når vi har sovet for lite. det kan virke som vi ikke har tid til å vente eller løse ting langsiktig. og ting går generelt ganske fort. det gjør iallefall det i mitt liv.
men så er det ting som ikke kan løses over en servicetelefon eller ved å lese "10 steps to.." -bøkene.
vennskap. relasjoner. forhold til gud eller mennesker rundt en. selvbilde. identitet. standard og integritet.
dette finnes det ikke piller for. det tar tid å jobbe med et godt og sunt selvbilde. det tar til å utvikle de gode relasjonene. det finnes rett og slett ingen gode snarveier til de resultatene.
eneste vei er tid.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
hei åsne! (nå kan jeg endelig skrive med norske bokstaver!)
jeg har måttet lære meg at vennskap og relasjoner tar tid.
jeg hadde en veldig fin opplevelse da klassen min i steiner-teologi-skolen i hamburg skulle ta farvel med meg. jeg hadde invitert alle til (norske) pannekaker med blåbærsyltetøy og underholdning (leken med et kjent navn klistret på panna og så skal man spørre seg fram til hvem man er).
nesten alle var der (10 skt), samt et par venner. vi hadde de siste 2 ukene spilt et tradisjonsspill om de 3 hellige konger som kommer med gaver til jesusbarnet. mot slutten av kvelden gikk alle plutselig ut for å trekke litt frisk luft. jeg ble sittende. noen minutter senere kom alle inn på en rekke akkurat som vi hadde gjort i tradisjonsspillet når kongene kommer med gaver. alle sang en sang de hadde laget og kom med gaver (kort, en bok alle hadde skrevet i, et fint skrin med tyske kjøleskapsord). de kom en etter en og la gavene i hendene på meg mens de bøyde seg ned og bukket. det eneste jeg kunne gjøre var å le høyt! det var fantastisk morsomt og egentlig ganske rørende. jeg visste ikke at de ville gjøre så mye for meg. det var virkelig fint.
ville bare dele en opplevelse.
Post a Comment