rämlar

i dag
er en av de dagene jeg går hvileløst rundt på åtte kvadratmeter.
lyst til å stange hodet i veggen eller bite av meg armen fordi jeg er så slapp.
jeg våkna av alarmen når sola burde stått opp, men overbeviste meg selv om at dagen idag, da skulle jeg sove
undervisning får heller seile sin egen sjø, om hundre år er allting glømt, og jeg ville bare sove, og kjente befrielsen av at jeg var min egen herre.
hvor har kontrollfriken tatt veien?
jeg har håkan hellström på, han synger om de dimmiga dagarna, om trubbel
og jeg stikker hodet ut av takluka, tar til meg av ubegrenset frisk luft, ser ned på hodene som går under meg, legger meg litt igjen og tenker med meg selv
jasså ja, det er en av disse dagene idag
og det er faktisk helt greit.