framtidsutsikter

norske tenåringer sitter mer stille enn 70-åringene viser nye undersøkelser.
det gjør meg så stolt, vi skal bygge landet!

nattens overraskelse

at det er en som ringer deg midt på natta fordi
han står utenfor og vil legge seg i sengen din
et døgn før forventet ankomst,
overraskende,
er en stor hverdagsglede.
jeg ble rett og slett barnlig glad.

å være to.

det er så godt å være to.

et nytt vennskap.

hun er tre år fra å fylle hundre, har et lurt glimt i øyet og sier jeg må leve mens jeg er ung.
vi sitter i leiligheten hennes, ute støyer hovedstads-trafikken, inne snakker vi om hvordan oljen har gjort et anonymt og
øde land som norge både rikt og sentralt i verdenssammenheng. hun forteller hvordan hun elsket å svømme, bade, være aktiv som ung, idag er hun ute kanskje en gang i året. trist, sier hun, men sånn er det blitt.
jeg smiler, ser henne i øynene, syns det er spennende å høre når hun forteller hvordan hun traff ektemaken sin som har vært en stayer gjennom sytti år.
tenker at ja, jeg må leve mens jeg er ung og gleder meg til å treffe henne neste gang.

oase

det er alle forunt å ha en oase å komme til når det er tørt på innsiden.
takk dere tre.

i sporet etter bolt

hvorfor forteller ingen meg at Norges mest brukte idrettsanlegg og stadion er åpent for alle, hver dag, helt gratis? atpåtil ligger det et steinkast fra sengen min.

å løpe tankene klare i sporet der usain bolt løp sist er slettes ingen dum inspirasjon.

gone with the wind.

jeg leter etter den i gamle, trange skuffer, i vaskemaskina som alltid etterlater seg bare en hersens sokk til tross for at jeg puttet inn to, under senga sammen med de ensomme hybelkaninene som jamrer om å bli sluppet fri, og jeg leter etter den i meg selv.

etter kreativiteten.

lokker på den som jeg lokker på de smådumme kyrne som ikke vil spise de bollene far har fått gratis på rimi, de skjønner ikke at det er godt, dumrianer. de burde da vel ikke bry seg om datostemplingen og at bollene er for harde til å gis menneskegap, men kanskje de gjør det. de står der iallefall i det høye grønne gresset ikke langt fra huset mitt. jeg lokker på kreativiteten som jeg lokker på dem, roper koomme da, kooom koom, kreativiteeeeten, tjorooo.

men den lar vente på seg.

du er velkommen tilbake.

grep

noen ganger må man bare ta noen grep. rett og slett.

enten det er å bite tennene sammen å stå opp tre timer tidligere enn lysta tilsier eller det innebærer å ta den vanskelige jobbtelefonen.

det er sånn en får fart på sakene.

en god høst

alt i alt, en god høst.

det er en fin dag. rett og slett.

munken

idag har jeg møtt en munk.

jeg har intervjuet pater og bror arnfinn haram. for andre gang, og jeg må si at andre gang var ikke det grann mindre inspirerende enn første.

i sin hvite munkekappe av ull lever han sitt liv midt i st. dominikus kloster på majorstua. seks ganger om dagen ber han, han får mat og ullstrømper og det lille han trenger gjennom en felleskasse med penger som de syv munkebrødrene deler. og han savner ikke noe mer. han har jo gitt bort lønna si i alle år.

og mens byen sover, starter arnfinns dag med bønn midt på natten. slik det har vært i urkirken i mange hundre år, slik skal det være. munkekappa flagrer etter han i de kalde, tomme gangene. han korser seg og bøyer kne når vi entrer klosteret.

han er samfunnsengasjert til tusen, har kloke refleksjoner av en annen verden og så ofte han kan tar han på seg shortsen og går tur i fjellet eller jogger.

det fasinerer meg, men ikke minst utfordrer meg, at han tar troen på alvor og lever det til det ytterste.

og som han sier det selv:
katolisismen er for meg maksvarianten av kristendommen og jeg ville ta den helt ut.



foto:frelsesarmeen

lysluggene

det blir storinnrykk denne helgen
og jeg ønsker 15 songar på ein gong velkommen til byen.
gleder meg til lyslugga tantebarn fyller opp alle rommene
med seg selv og de rare spørsmålene de har
og de dansende små føttene sine

hverdagsgleder

noen ganger må en bare skru på persektivene, klaske seg litt i ansiktet og innse hvor godt man har det. ta seg litt i ørene, rett og slett. og jeg snakker om de evinnelige hverdagsgledene, som er så lett å ta lett på, som kan irritere meg når andre i sine positive liv bæljer høyt om, men som jeg gang på gang innser at gjør livet godt.

jeg snakker om at to fine veninner spiser hverdagsmiddag med meg. at teen er varm og stearinlyset tent. at det er tre uker til juleferie og bare noen uker til før julen nok en gang gir meg tomtebrygg og julemusikk. mennesker som sprer gode vibber og som ser. klementiner til 12,90 pr kg. en ektemann jeg liker bare bedre og bedre. at beina er døslitne etter en treningsøkt. at jeg har blitt tante for femte gang. for kjendiser som byr på seg selv. for lekeslossing og for fred.

livskunsten

Kunsten å leve, står det på tekoppen min.
For å leve kan av og til være en kunst, og da må vi hjelpe hverandre å forstå at det noen ganger er greit å tegne stygt og rotete med store pensler. Vi kan ikke sette for store krav, selvom flink-pike-syndromet i takt med samfunnets påalgte velykkhet prøver å si at det er det eneste rette.

tidenes musikal

når strikkeprosjektet mitt psyker meg ut (jeg er ingen strikker), når jeg ville løpe på veggen og samtidig ligge helt stille fordi jeg er en blanding av rastløs og lei, når badekaret med varmt vann og aldri så mange telys heller gir meg flere maur i rumpa enn ro i sjelen og jeg generelt er ganske ensom fordi jeg hadde vært alene i over to timer

DA

finner jeg fram levende videoer fra dagen jeg var brur
og mer eller mindre femten deilige venner gir meg tidenes musikal-opplevelse
som de lar meg være hovedpersonen i

DA

gråter jeg en liten skvett,
finner roen i hjertet og henter fram smilet
og føler meg som verdens heldigste som har så mange
gode venner rundt meg.

takk, takk, takk.
that made my night tonight.

takksemd.

et stort tårevått takk
(du vet hvem du er)

hausten

når høsten river i nesa og gjør den glødende rød, løvet er så fargesterkt og leikende, da tenker jeg: verden er da sannelig et vakkert sted.

vekst.

jeg vokser på utfordringer, jeg vokser på utfordringer, jeg vokser på utfordringer.

høstferiehelg

med fiskestang ved et stille vann.