BRUDDET med harald eia

Hendelsen skjedde for en måned siden nå, jeg har bearbeidet mye og er nå klar for å gå ut med det.

Mor, far, søster og meg ante lite da vi tørket de vietnamesiske serviettene over leppene, klappet oss på magen og betalte etter en god middag ute på en av Oslos asiatiske restauranter. rett og slett fornøyd var jeg. Men der! Rett utenfor restauranten, ved sin egen bil står han der i bar overkropp, rufsete hår og lue. Harald Eia, 5 meter ifra meg, min barndoms største helt, mitt ungdoms største idol og humorbombe! Harald selv! Man kan si mye om jeg takler stress eller ikke, men nå var jeg satt midt opp i situasjon jeg ikke hadde kontroll over. Jeg visste rett og slett hverken ut eller inn. Jeg dultet overivrig bort i min søster, klappet i hendene, så hit og dit. Hva gjør jeg nå? Som om det er mulig å leve et bortimot normalt liv etter dette, fnøys jeg. Men søstern er ikke snau, hun girte meg opp slik hun alltid gjør og får meg til å gjøre dumme ting jeg ikke kan stå inne for. Vel, kort sagt fikk hun meg på gli, sekunder etter stod jeg rett foran han. Jeg var allerede ør.

"Unnskyld, skal vi ta et bilde sammen?" sa jeg plutselig og så Eia inn i øynene. Neei Åsne, hva er det du står og gjøør? Du har nettopp spurt din helt om det du misliker aller mest- ta et mmsbilde med en kjendis. Nå stod jeg der face to face, dette ble litt for meget, jeg var nesten utenfor meg selv. "Å du, kanke vi droppe det'a? Jeg blir så innmari flau av sånn når jeg ikke er på jobb.." repliserte han fort. Travel mann. Bæm, heisen gikk i bunn! Hjerte ble revet i to. Rødmen brant meg opp. "Eh, joda. Selvsagt." Hva skjeer? Hender dette meg nå? Jeg kløyp meg i armen, Eias bakhodet ble fjernere og fjernere. "Jeg ble egentlig innmari flau av det jeg nettopp gjorde nå også, så.." roper jeg svakt, men hørbart etter han. "Hehe, fiint" ler han og vrikker fort med rumpa. Du er min helt. Du var min helt. Og der var det gjort! Knust, vonbroten, au! Hva skjedde egentlig? Tåke.

Jeg fikk litt tid på meg. Til å kjenne etter, føle. Og jeg forstod plutselig hva som nettopp hadde foregått foran øynene mine, Åsne Gotehus var nettopp blitt DUMPET av sin største hero, Harald Eia. Han som fikk meg til å være oppe på onsdagskveldene etter 11 på barneskolen pga LilleLørdag. Han som jeg lo av bare jeg så ansiktet på. Hvordan gikk det til? Det føltes som et mareritt. Resten av kvelden var jeg ute av stand til å fungere normalt.

Harald, du kom som en vind og gjorde meg blind. Harald, du fikk meg til å spørre om bilde på mobilen som jeg vanligvis flirer av når jeg ser de bleikablonde fjortissene gjør. Harald, du dumpet meg. Om jeg så bare hadde spurt om å få ta et bilde av skrukken i stedet ..