vår

det er ikke bare ute det er vår,
det er blitt vår i livet mitt også.

det fascinerer meg at han er så flink til å se detaljer.
du vet, de små, ubetydelige ting som tilsyvende og sist ser ut til å være
det som gir livet mening

drama queen

i mitt alternative liv skulle jeg vært en av de jentene
som gikk i bohemklær, blomstrete kjoler og rød leppestift,
blonder, tights og skjerf
humøret mitt skulle svingt fra beautiful high til sadly low
hvor jeg kastet melkeglass i veggen så det sang hvis jeg var sint
eller kysset en fremmed gammel dame på kinnet hvis jeg var sprutlykkelig
grått i sorg og fortvilelse over tapt kjærlighet mens jeg spiste is rett fra boksen, stappet i meg sjokolade og hatt stort, bustete hår
eller hoppet på toget til frankrike på impuls
jeg skulle vært uforutsigbar så det holdt
og blitt skikkelig sint på de som ikke holdt det de lovte

nå går jeg hverken med høye heler, bemerkelsesverdige klær eller rød leppestift
humøret mitt er relativt stabilt, og jeg vet hva jeg våkner opp til
jeg kysser ikke gamle damer, og blir kvalm av en hel sjokolade
jeg hulkgriner sjelden over sjanser jeg ikke tok eller lost loves
jeg planlegger utenlandsturene mine, tenker over pengebruk og konsekvenser
forutsigbar er jeg stort sett også, og jeg klarer ikke å bli spesielt sint, hvertfall ikke høylytt eller på andre enn meg selv
børster håret gjør jeg også

i mitt alternative liv skulle jeg vært en skikkelig drama queen.

rämlar

i dag
er en av de dagene jeg går hvileløst rundt på åtte kvadratmeter.
lyst til å stange hodet i veggen eller bite av meg armen fordi jeg er så slapp.
jeg våkna av alarmen når sola burde stått opp, men overbeviste meg selv om at dagen idag, da skulle jeg sove
undervisning får heller seile sin egen sjø, om hundre år er allting glømt, og jeg ville bare sove, og kjente befrielsen av at jeg var min egen herre.
hvor har kontrollfriken tatt veien?
jeg har håkan hellström på, han synger om de dimmiga dagarna, om trubbel
og jeg stikker hodet ut av takluka, tar til meg av ubegrenset frisk luft, ser ned på hodene som går under meg, legger meg litt igjen og tenker med meg selv
jasså ja, det er en av disse dagene idag
og det er faktisk helt greit.

et hav av virkelighet

Det var sein ettermiddag, junidagen var på hell. Den fargesterke sola var i ferd med å gå ned i Oslofjorden, men det virket ikke som du så gleden i det. Motorveien var godt trafikkert, det var slutt på jobb for byens innbyggere, de skulle hjem til kone, barn, kanskje pokerkveld med gutta, hva vet vel jeg.
Der satt vi, jeg og du på gresset. Midt i en rundkjøring ved motorveien. Børsen med sine rike menn og kvinner og stresskofferter og aksjekurser så jeg rett bak deg.

Håret ditt hang dødt ned i det bleke ansiktet ditt. Vi snakket sammen, du hadde ikke særlig troa på livet, nok med å overleve dagen. Jeg kunne ønske jeg kunne se farge i ansiktet ditt, at smilehullene dine kunne bli synlige. Det gjorde de ikke.

Sprøytespissene, plastikkskjeene, sigarettstumpene, de lå strødd rundt oss. Jeg tror nok de var kjente elementer for deg. "Sorry, jeg må bare.. dra av meg buksa her, prøve å få satt det inn.."

Jeg så fete biler med mørke bilruter kjøre forbi oss. De så på oss. Kanskje på meg, som hadde satt meg ved siden av dette ludderet mitt i rundkjøringen. Eller på hora selv, jeg vet ikke. Du satt der med de tynne, bleke beina. Buksa var dratt ned for å finne en siste blodåre og stikke hull på. Underbukse hadde du ikke. Jeg lurte på om du var skamfull, du satt der jo naken og sprøyta halvveis inne i lysken. Jeg tror ikke det kunne brydd deg mindre, skammen. Den var for lengst borte etter alle disse årene. Nå gjaldt det å overleve denne dagen.

Samtalen vår dabbet av. Øynene dine seig igjen, kroppen ble som en slapp sekk. Jeg måtte smile av at vi satt der, midt i rundkjøringen ved Børsen med alle bilene som så på oss. Hjertet mitt, derimot, det skreik, der var det krig. Det gjorde fryktelig vondt å se deg sånn. Men det gjorde meg stolt å sitte ved siden av deg fordi du var et så ærlig menneske. Den juniettermiddagen satt jeg ved siden av deg, og så sola gå ned i Oslofjorden.