blålørdag.

blålørdag. våkner opp som gressenke, alene, og for sent. fett hår, tørre skiver på fem minutter. planen om å sykle blir forvist idet regnplaskene høres utenfor. eneste kollektivtilbud som går denne lørdagen dit jeg skal, går om fem minutter. i ørska, uten kaffe og med hårfrisyre milevis unna moteblad-standard, bruker jeg hundre kroner på reisekort jeg ikke trenger fordi jeg gjør en feilslutning i tankene. tripper på trikkestoppet, ti minutter over tida, ingen blå venn i sikte, skjønner at sjåføren har funnet det for godt å kutte lørdagens eneste rute. løper hjem, finner sykkelen, tråkker til. etter ti minutter med full tråkk, åpner himmelen seg og gjør meg til en våt katt som kan vri hår og olabukse, sokker og sko (med gjørme grunnet ingen sykkelskjerm) når jeg ankommer jobben femten minutt før jeg skal møte dagens første menneske på en jobbprofesjonell måte. jeg drar av meg den gjennomvåte buksa, kaster den i tørketrommelen med håp i øynene og bukseløs på jobb (helt ny følelse), finner ut at tørketrommelen ikke er en tørketrommel men en vaskemaskin, ti minutter igjen til jobbmøte, drar på meg en gjørmete og gjennomvåte bukse over beina igjen, spør kollegaen min hvor tørketrommelen er, og hun, ja, hun kan gledelig fortelle at tørketrommelen var den maskinen jeg nettopp hadde puttet buksene mine i. buksa går av igjen, inn i det som jeg nå har fått konstatert er en tørketrommel, klokken tikker, buksa sveives rundt og rundt, førtini minutter står det på displayet, fem miutter igjen står det på min agenda. jeg må bite det i meg, stoppe maskina, igjen tre på meg et åletrangt, vått plagg. jeg går ut og møter verden. hello.