Tidlig for noen morgener siden fikk jeg en sms fra mamma og pappa hvor det stod "God morgen. Takk Gud for at du er ung og frisk og sterk og intelligent, selvom det er morgen!". De vet hvor lite positiv jeg kan være om morgenen. Jeg fikk noe å tenke på da de sendte denne. Jeg tror det var hensikten fra deres side også.Det hender forbausende ofte at jeg våkner opp av alarmen på mobiltelefonen om morgenen, og alt som står i hodet mitt er appelsinjuice. Jeg MÅ ha appelsinjuicen. Da må jeg hoppe fort ut av sengen med de varme føttene på det kalde gulvet, rive opp døra fra rommet, sprinte bort til kjøleskapet og rive til meg appelsinjuicen. Og helle ned mengder fra tuten. Så er på en måte det skrikende og akutte behovet mettet.
Jeg prøvde å tenke nytt og friskt tidlig her en morgen da jeg stod på badet og så meg i speilet. Jeg tenkte jeg skulle lukte litt annerledes. Jeg ville unngå rutine første dag på jobb etter ferien. Jeg tok derfor på meg parfymen med den kvinneformede flasken, Jean Paul. Jeg merker nå jeg ikke skulle gjort det. Det må nemlig ha vært den parfymen jeg kjøpte på klassetur i Polen i 10.klasse, og nå er ungdomsskoleminnene nærmere enn noen gang.
Følelsen av å komme med skolebussen til Seljord Ungdomsskole og åpne dørene med de store, svarte og firkantede dørhåndtakene på skolebygget. I fronten. Jeg lukter den svette og kalde eimen som alltid var i gangene. Klikkingen fra skoene til norsklæreren som var stor og rund. Det var nok derfor hun alltid var å se med store, fargerike plagg som flagret rundt henne. Hun sluttet på skolen som følge av de psykiske problemene hun fikk av klassen vår. Jeg husker så klart som om det var i går de svarte og hvite flisene som lå sikksakk på gulvene, nyvasket etter helgen. Flisene som jeg alltid måtte gå enten bare på svart-svart, eller hvit-hvit da jeg var barn. Ellers trodde jeg at solen ville deise ned i hodet på meg.
Og benkene! Benkene som stod langs veggene i gangen under alle kleskrokene jeg deiset hodet mitt borti flere ganger. Benkene hvor alle 10.klassingene hang, tøffere enn noensinne. Jeg også.
Og ringeklokka! Den rustne ringeklokken som dirret så høyt at jeg fikk vondt i hjertet hver eneste gang. Lyden som signaliserte at det var på tide med en ny time, Åsne. En ny time med læreren som hadde skeivt ansikt etter en slosskamp som ung. Læreren som gikk i oransje bukser og som elsket å spille bridge. Jeg tror han vant en del også, på den lokale puben hvor de spilte kortspillet hver torsdag. Jeg var ikke den verste eleven hans, langt ifra. Men jeg hadde nok ikke like mange stjerner i boken som noen, de som alltid fikk 6'ere på norskstilen, selvom de var dårlige som gammelost. Jeg mistenker han for å ha gitt 6'ere i lange baner - bare fordi det kom fra deres penner. Men det var greit nok.
Det er en ufattelig mengde minner, lukter og følelser som svermer rundt meg fra ungdomsskolen, bare fordi jeg prøvde å tenke utradisjonelt ved valg av parfyme. Det føles rart. Jeg får en uendelig rekke av minner faktisk, helt ustoppelig. Kunne sikkert sittet til 7.september og bare skrevet ned alt.
7 comments:
kjenner meg SÅ igjen i det du skriver åsne. sykt egentlig, hvordan minnene klistrer seg fast til lukter. det samme med låter. og noen ganger kan man kjenne en lukt eller høre ei låt som man ikke husker hvorfra, men man bare vet at det er et elle annet med den og man får en skikkelig rar og noen ganger en ekkel følelse... eller god:)
dessuten koser jeg meg så innmari når jeg leser innleggene dine.
For en fantastisk fortellerglede du har!!!
Tidligere i dag så jeg at du hadde oppdatert. Jeg lot være å lese det siden jeg ikke hadde tid.
Nå har jeg spist middag. Guttungen ser på barnetv. Jeg har tid for meg selv. Et perfekt tidspunkt for å lese oppdateringer fra "something beautiful".
Ha det fint på jobben da.
Jeg har en tante Marit som lukta fantastisk godt for kanskje ti år siden. Hun lukter på ingen måte vondt nå, men den gamle parfymen hennes kjenner jeg fortsatt igjen hvis jeg møter noen som fortsatt gnir den utover halsen. Du kjenner jo ikke henne, så dette er totalt uviktig informasjon. Men uansett, jeg liker innleggene dine!
du atte, den norsklærereren din. Det var vel ikke tilfeldigvis en Ofte? ;)
ja hun er vår tante. Og hun har det fint, vet egentlig ikke helt hva hun gjør akkurat nå, men bra går det. :)
Min klasse knakk også et par lærere, vi fikk menn til å gråte.. og jaget andre av øya. Så jeg skjønner greia.
Ja, tante er fra nord. Faktisk så har tre av fire søsken fra Høydalsmo gifta seg med nordlendinger, det er litt morsomt.
Men jeg lurer på om det er noe med norsklærere og flagrende, fargerik klær. Norsklæreren min her har også det, og er veldig glad i sin egen stemme. Vi kaller henne bare tante pose.
Akkurat nå hadde det vært fint med noen litt slemme elever som kunne jage historielæreren vår ut av klasserommet, det er for tidlig på en lørdagsmorgen. Hva er din grunn til å være oppe så tidlig?
Jeg går i 3.klasse ja, og er nå offisellt medlem på russ.no og føler med døøøødskul.
Og ja, annenhver lørdag går jeg 4 timer på skolen. Så får vi LITT ekstra fri senere i året.
Og nei, vi får ikke lov til å blogge på laptopen på en lørdag, men læreren min legger ikke merke til meg så jeg gjør det likevel (jeg er jo litt preget av en skolehverdag fra bygda vettu..)
Si klart i fra på H&M da, for det var veldig kjipt. Jeg vil også til Oslo nå! Fordelen med å stå opp tidlig er jo at dagen blir lengre, så nyt den!
Post a Comment