jeg har møtt en mann

Jeg har møtt en mann.

Han gikk i hva jeg ville kategorisert som snobbete klær. Alltid fresh, dyr klokke og kvalitetsjakke. Solariumsbrun, halvlangt hår og snuste. Han var femogtredve, så kanskje noe yngre ut, men jeg plasserte han rett inn i den kategorien jeg vanligvis ikke er særs begeistret for. "Snobben", sånn er du.

Men så.

Så åpnet han munnen mer og fikk vise -litt- mer av seg selv.

Og så.

Så ble han en mann jeg ler høylytt av i timen fordi han er så morsom. Han er en av de mest ærlige og ekte menneskene jeg har møtt, han husker navn, ansikt og gir deg to øyne som ser. Han var den eneste som oppriktig interesserte seg for hvordan han skulle snakke slik at hun døve i klassen best mulig skulle forstå og ha utbytte av timen. Han gav meg mandariner som egentlig skulle være til å knekke sin egen forkjølelse, and made my day. Han sier takk, skryter av andre, er høflig og har kone. Selvironisk var han også.

Feite. Han utfordret fordommene mine så til de grader!

La det bli lenge til neste gang jeg setter noen i bås.

ei reise

De siste dagene har jeg praktisert og gjort noe jeg sjeldent har klart før:

Jeg har møtt livet og meg selv som jeg er. Ikke mer, ikke mindre. Det er en befriende livsstil.
Det betyr: hiv fra deg kravene og møt virkeligheten.

Og er jeg på bærtur ut i sirkuset igjen, ser jeg på håndleddet med hampbåndet.
Hampbåndet er der for å si: slapp av, di tullhøne, slakk på kravene.

Jeg håper det varer noen dager til.

omtrent slik

Altfor mange lause ting, altfor myrke krokar, altfor mykje skummelt rot,
altfor store flokar, altfor store rom, altfor mange ord,
altfor mange gode råd gjev altfor mykje å tenke på.

Odd Nordstoga, "Lause ting"

i got married in vegas!

2 av 5 veninner i kollektivet jeg bor i skal gifte seg i juli. Med andre ord er det daglig kost med bryllupsmagasiner, bryllupssnakk, brudekjoleoppvisning og gjesteliste-snakk. Jeg er en sterk og uavhengig kvinne, men come on, det blir for mye kjærlighetssnakk også for meg. Så jeg gjorde hva enhver kvinne ville gjort, dro til uniten og got married in vegas!

time and a little something

ting skal gå fort.

har vi problemer med ulike tekniske vidunder skal det helst løses raskt over en servicetelefon, og må vi sitte for lenge i kø og høre pausemusikk, da kjører vi det heller på dynga og kjøper et nytt samme kveld. vi sender mailer og meldinger før vi får rukket og tenkt oss om. vi tar piller for å få sove, lykkepiller for å smile, matpiller så vi slipper å spise på den naturlige måten, koffeinpiller så vi får energi uten å trene og hodepinetabletter når vi har sovet for lite. det kan virke som vi ikke har tid til å vente eller løse ting langsiktig. og ting går generelt ganske fort. det gjør iallefall det i mitt liv.

men så er det ting som ikke kan løses over en servicetelefon eller ved å lese "10 steps to.." -bøkene.

vennskap. relasjoner. forhold til gud eller mennesker rundt en. selvbilde. identitet. standard og integritet.
dette finnes det ikke piller for. det tar tid å jobbe med et godt og sunt selvbilde. det tar til å utvikle de gode relasjonene. det finnes rett og slett ingen gode snarveier til de resultatene.

eneste vei er tid.

la krigen leve

i disse dager: demonstrasjoner mot konflikten på gaza-stripen.

demonstrasjoner hvor de setter fyr på søppelkasser, kaster egg, sko og stein på politiet, raserer, skyter raketter inn i folkemengden, fyrer av fyrverkeri og brannbomber og slår ned folk for fred.

det er en fin måte å gjøre det på.
jeg får sterke assosiasjoner til fred ved å se på demonstrantene i oslo i disse dager.

too much of nothing

vi er for lite eller for mye.
for frampå eller for tilbaketrukne.
for alvorlige eller for tullete.
for høye eller for lave.
for fnisete eller for seriøse.

vi bruker energi på å tenke og ønske oss
litt mer av hans utstråling, hennes klesstil,
hennes framtoning eller hans overkropp.

vi skulle vært bedre, mer hengivne, mindre rotete,
mer åpne, mindre sinte.

det er alltid noe mer vi skulle hatt. med den jakka
ser jeg mer interessant ut. med de skia går jeg oftere i nordmarka.
med det interiøret vil dagene mine bli mer avslappende.
jeg lover.

kan vi ikke se hvor fine folk vi er? kan vi ikke skryte mer av oss selv
og av andre? kan vi ikke få lov til å føle oss bra, fine, kjekke, gode uten
at det skal tolkes som kvalmt, overlegent eller innbilsk? kan vi ikke snu
janteloven til noe som ligner takknemlighet og tilfredshet.
kan vi ikke slippe å fylle 80 år og tenke at jeg brukte mye av tiden min på
å ville være noen andre.

plis a, du ER jo fin, nå. i kid you not.
ikke bruk opp livet på å tenke noe annet.

glemte minner