Følgende tanken streifet meg her en dag jeg gikk ute i regnet - har Gud skapt regnet som en siste utvei for å få oss mennesker (og da snakker vi kanskje aller mest til jenter) anno 2006 til å bli mer ekte ovenfor seg selv og andre?
Når regnet kommer, da renner sminken av. Da kommer enda mer av hvem vi er frem. Mer naturlighet, om ikke annet.
Når regnet kommer, da blir håret du har stelt i timesvis flatt og vått, og alle timene under rettetanga er bortkastet. Dine ekte krøller kommer frem, slik gud ville dem.
Når regnet kommer, da blir klærne våte, de lukter regn og man ønsker å rive av seg de dyre merkeklærne og gå naken.
Kanskje noget enkel konklusjon, jeg er enig i den. Men tanker som leker er alltid et pluss
3 comments:
Du har et fantastisk poeng.
Likevel så har du med denne posten ikke tatt et skritt oppover i rangeringen av Norges fremste teologer...
Likevel et bra poeng.
Et tilbakeblikk:
På det glade 80- tallet var det ikke sånn: Da var Lena i "døden på Oslo S" det store forbildet og ho kom og banka på døra til Pelle med maskaraen rennenes nedover haka, blaut som ei drukna katte. Da var det tøft med rennendes sminke da!
Men nå er jorda blitt rundt og sminke på haka er ikke tøft lenger, bare en unik sjanse for Gud til å vaske oss så vi blir mer natørlie! HIHI, Åsne! Kos deg i regnet!
aasne eg liker deg saa godt. savner deg eg. forressten har mobilen min klikka.. men kan ringe da. hadde vert fint aa snakka med deg en dag! hoerer paa lisa ekdal, og det minner om deg.
Post a Comment