En kveld satt jeg på tbanen på vei hjem fra etter et eller annet. Og jeg var i det litt syndige humøret, for jeg hadde føttene på setet foran meg. Og jeg tok ikke av meg skoene for å si det sånn, så jeg var jo en liten villbass da. Jeg var helt alene i vogna også, bortsett fra en kort mann helt i den andre enden av vogna, med klinkekulerunde briller og svart hestehale. Helt streit fyr - trodde jeg. Men plutselig sier han veldig høyt, og av en eller annen grunn forstod jeg at det var retta mot meg "Kan du være så snill å ta ned de derre føttene fra setet?" Jeg ble rett og slett litt forfjamset. Var han med i tbane-mafiaen? Får han betalt for å være med i ligaen, forøvrig med lønninger i særklasse, som vokter på syndige blondiner som slenger føttene på sete der min neste skal sette stumpen?
For tre dager siden satte jeg meg ned på nok et tbane-sete på vei hjem, og da jeg løftet blikket så jeg rett inn i klinkekulerunde briller. Ja, tror du ikke det var tbane-mafiaen igjen. Det ble en litt beklemt situasjon på en måte. Hva skulle bli mitt neste trekk nå? Skulle jeg ni-glane han i senk, så han ble så redd at han til slutt la alle de dårlige kortene på bordet og ropte i sin fortvilelse at "jaa, det er jeg som er tbanemafiaen!"? Eller skulle jeg bare se ut av det skitne vinduet og gjøre som mamma har lært meg siden jeg var liten og kom opp i urettferdige situasjoner: heve seg voksent over situasjonen? Da var det jo tbanemafiaen selv som ville blitt flau, tenkte jeg. Jeg var midt oppi et voldsomt dilemma.
Vel, jeg ville ikke ødelegge for tbanemafiaens rykte og hans arbeidsområder, så jeg gjorde ikke noe. Ikke den dagen hvertfall. Men ser jeg han igjen skal jeg be han ta de syndige føttene sine ned fra sete foran - så kanskje jeg blir den neste på invitasjonslisten til mafialigaen selv..
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
Folk som ikke kan passe sine egne saker er forferderlig irriterende. Hva har egentlig denne tbanemafiaen med hvor du har bena dine?
Så hva gjør en når slike personer som har et tydelig behov for å herse med andre gjør det?
Jeg mener skal en lyde dem? Og dermed la seg styre av alleverdens hårsåre typer?
Og om en ikke lyder dem, så blir det en så pinlig atmosfære. En sitter der i tbanen og holder bena på setet foran, ikke fordi en vil, men bare av rent trass.
Ikke lett det der. Hva gjorde du?
vel, du har en hel del poenger jeg allerede har tenkt gjennom. for først ble jeg forfjamset da han sa det han sa, så ble jeg litt sint siden han snusket med nesen i mine saker og han hadde på en måte ikke noe direkte med det å gjøre fordi han ikke satt der selv, men opp i all forvirringen sa jeg "ja selvsagt. beklager". omtrent som om han skulle vært ansatt av oslo sporveier og politiet til sammen. så i redsel for glattcella den natta tok jeg kommandoen og gjorde som han sa.
men egentlig tok jeg føttene ned litt også fordi det var unødvenig av meg. jeg mener, neste gang sitter kanskje jeg med hvite bukser (dette blir selvsagt helt teoretisk siden jeg ikke bruker hvite bukser) og med svarte skospor i stumpen.
det er ikke lett, men takk for at du deltok og ga meg feedback og oppføgingsspørsmål.
ha en god dag :)
åsne min åsne. himmel som eg ler når eg leser det du skriver. var så morsomt at eg måtte dele det me mamma, og vi skratta begge to, så takk! hoooo:) leste det du skreiv i sorthvitt og, du er virkleig flink! ja, det er kult. nå er det under fire dager til vi sees, tjoho!
savner deg og elsker deg forresten... hehe
Post a Comment